Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Velkommen om bord

Følg oss på vår seilas fra Norge til de Vestindiske øyer og tilbake, med sol og deilige hvite strender.
På denne siden legger vi ut reiseskildringer og bilder fra våre opplevelser underveis.

Følg oss når vi er på det store havet
http://blog.mailasail.com/oda2017
Her legger vi ut posisjon og statusrapport om livet ombord og hva vi holder på med

Safe sailing

Posted from Oslo, Oslo, Norway.

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Lagos, Algarvekysten

På vår seilas fra Sines til Lagos møtte vi et beist av ett containerskip – se bildet og den forurensningen…. Her har båttrafikken litt å gjøre kanskje!

 

 

 

 

 

….. etter hvert dvs noen timer runder vi et nes inn til Algarvekysten. Det først neset heter Sao Vincent med et majestetisk fyr

 

 

 

 

 

 

….og rett etterpå neset Ponta de Sagres. Og i det vi runder første fyret får vi voldsom vind, det virka som om vinden tok fart rundt nesen og vi blåste bokstavelig til Sagres.
Der satte vi anker i liten kuling, spite middag og sa god natt. Vi hadde seilt 73 nm så kvelden kom fort til oss denne kvelden.
Når kveldene slutter så brått og tilig, betyr det en tidlig morgen og det gjorde det denne gangen også. Begynner vi to å bli litt gamle/rare…
Det ble et kort bad, litt frokost og så bestemte vi oss for å komme oss ut fra denne ankringsplassen. Det var ikke så veldig trivelig, jeg tror vi må å ha ligget i et sterkt vindfelt. Jeg lå med nois cancelling headsett hele natta, skipper fulgte med. Så han sov jo ikke noe særlig godt den natta.
Vi satte seil og fikk god fart et stykke nordøstover mot Lagos. Ca 7 nm før Lagos døde vinden og det føltes som om temperaturen steg 8 grader +….
På vei inn til Lagos var det et yrende små båtliv rett utenfor innseilingen til havna. Det er noen fantastiske grotter der som turistene besøker.
Vi ble tatt godt imot i havnas resepsjon, og etter hvert kom vi inn i selve havna og her skulle vi være i to døgn. Rett ved siden av oss lå en svensk båt, de bodde i båten her i Lagos.

Hva gjorde vi mens vi lå i havn:
Vasking utvendig og innvendig av Oda og tusen andre små gjøremål som måtte gjøres i en havn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skippern fikk kjøpt seg fiskeutstyr, med fiskeutstyr menes fiskesnelle, stang, snøre og diverse kroker. For å si det slik det var et gromt utstyr. Bildet av dette kommer senere når det er montert og klar til bruk..
Forrige gang vi var ute å seilte og det er nok kanskje fortsatt en del fisk uti Atlanteren som har en del piercing.. for skippern mista utallige korker med snøre. Se for deg den piercingen… joda litt spesielt kanskje.
Men kjærestenmin fikk en Blue Marlin…. Det var tøft. Den fikk en god dose Gin før vi fikk den om bord i Oda. Vi snakket ikke om 3 centiliters, mer en halv flaske….
NB: Må kjøpe en flaske Gin til slikt gjøremål. For å si det slik, fisken slapper av etter en god dose Gin…..

Jeg fikk meg en sykkeltur til det lokale fiske og grønnsak – frukt markedet, det er her de lokale handler. Når jeg skrive de lokale, er det de som bor her, de innfødte…. Det er alltid lurt å handle det man kan på det lokale markedet pga da holder det litt lengre i varmen. På supermarkedet er all frukt i kjøler, det har vi ikke kapasitet til om bord i Oda. Frukt og grønt henger i nett under taket. Slik må det være. Disse sykkelturene nyter jeg, ser meg rett og slett litt rundt, kjenner på den lokale stemningen og snakker med folk. Der er utrolig hyggelig og det gir meg en tilfredsstillelse og glede. Joda noe mer skal ikke til.
For hva er egentlig den gode lykkefølelsen, for meg et det blant annet denne følelsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredagskvelden var i langt opp i byen for å finne en restaurant som serverte paella, hvorfor langt, jo for å unngå der alle andre turistene gikk.
Vi fant en OK restaurant og paellaen var bra. I Lagos er det mange turister for tiden så det kan være lurt å holde på lommeboken….
Litt senere når vi var på vei hjem til Oda, gikk vi forbi en pub i havna for der var det levende musikk. Vi  stoppa opp og sang med en stund, vi sang for full hals blant annet Mama Mia…. Med Abba. Det er så kjekt. Utrolig stemning og morsomt.
Lørdagssmorgen fikk jeg min morgenjoggetur, da møter jeg de som ikke har kommet seg hjem ennå og en del var ute i samme ærend som meg. Det er en flott strandpromenade i Lagos hor det er rent og pent. Deilig å prøve å holde seg i form med musikk på øret, for tiden er det onkel P og Tumbuktu som er mine musikk favoritter for tiden…. De har flott rytme og jeg øver meg på den Karibiske rytmen snart kommer Ukulelen frem… har på ingen måte glemt den men trenger litt hjel, så skippern må også få ånden…..

Lørdagskvelden fant vi en fiske restaurant og der kom de med de fiskene de hadde for kvelden…. De verden. Vi tok den røde og den heter Red Snapper. Det er den fisken som er litt rød, ser litt ut som uer…

 

 

 

 

 

 

På bordet ved siden av oss satt et dansk ektepar, de var fra København. De hadde leilighet og var veldig godt kjent i Lagos og ikke minst de kunne litt portugisisk. De  fortalte mye om Lagos historie og diverse.  Det jeg skriver videre er gjenfortalte fra dem. Tusen takk til de hyggelig danske paret som vi møtte i Lagos.
Rett ved der vi satt var museum for verdens eldste salvemarked, kunne de fortelle.
Til venstre er det bildet av der lenkene har stått. Vi fikk fortalt at lenkene har vært der men ble tatt bort pga det skapte ingen gode minner.

 

 

 

 

 

 

 

Escarvos – bestyr slave

 

 

 

 

Her er Henrik sjøfarende, Lagos var hans hjemby. Han var en portugisisk prins. Han bisto med  økonomiske midler blant annet til de andre sjøfarende som Portugal har hatt, eks Vasco da Gama.

 

 

 

 

 

 

 

Lagos har mye å by på og mine bilder viser bare litt av byen, men noen veggmalerier er det her også.

 

 

 

 

 

Denne inngangen til en restaurant synes jeg var flott, se i taket….

 

 

 

 

 

 

Skippern er veldig glad i iskrem, så vi stopper på hvert hjørne det er en iskrem kaffe…
Prøvespises det meste av de variantene som finnes

 

 

 

 

Jeg fikk også laget en stor porsjon Bolinhos(der er baccalao boller)

 

 

 

 

 

 

Etter våre to dager satte vi kurs mot Alvor, rett øst for Lagos. Her skal vi ligge en stund ikke minst for å planlegge seilasen til Porto Santo/Madeira.
Men først bare kos en laaaannnngg stund

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Sesimbra

Det var litt vemodig å reise fra Cascais, vi hadde det helt supert der men vår reise er slik at vi drar etter en tid når vinden gir oss et godt valg. Slik er langturens indre liv. Man må tåle å være i bevegelse hele tiden. Bli kjent på nye steder titt og ofte og ikke minst nye mennesker.
Så til denne fiskerlandsbyen som ligger 30 nautiske sjømil sør for Cascais, Sesimbra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå i august er det veldig mange turister her, det roer seg i september. Tenker det er litt som en sørlandsby der sommeren er stappa også roer det seg til høsten.
Fra Lisboa er det ca 1 times kjøretur eller 30 km.
Det er ikke langt i avstand men i atmosfære er det veldig langt. Her er det virkelig hyggelig. Dette er et sted som jeg anbefaler.
Første kvelden gikk vi oss en tur i sentrum og møtte 2 personer som var fra Sesimbra, de var litt yngre enn oss. Han var jazz/folk musiker – utdannet i NYC og hun kunstner – altså tegner. De hadde konsert og «hentet» folk fra gaten for å komme å høre på og der kom vi. Et veldig hyggelig møte og vi fikk mye informasjon og historie om denne lille byen.
Sentrum er trangt og infrastruktur er laget for 30-40 år siden, da bodde det bare folk og esel her, ikke som det er i dag biler/busser og nå i august stappfullt av masse turister. Som dette veggmaleriet illustrerer.

Her burde kanskje de lokale politikerne tilrettelagt for parkeringsplasser på utsiden av selve sentrum, og at folk måtte gå til sentrum. Det er ikke langt å gå max 10 – 15 min. Mitt lille politiske innspill 🙂

 

 

Denne landsbyen har en borg som ble bygd på 1200 tallet, denne borgen ligger oppå ett høydedrag rett overfor sentrum av  landsbyen. Så neste dag bestemte vi oss for dit opp ville vi. Så mens alle andre gikk til stranda så dro vi to, med ryggsekk, vann og kamera oppover bakkene, helt motsatt av alle andre folk…vi fant stien og det bar oppover…..

 

 

 

 

 

 

 

Men som de to nordmenn vi er så skal vi på toppen av et fjell/topp eller noe slikt, så slik er det bare.
En flott tur men litt varmt men vi ble belønnet med flott utsikt på toppen, det er jo slik. Det var en liten cafe og det ble kaffe og ferskpresset appelsin juice på oss to til belønning. Vi vet å sette pris på oss selv.
Se på denne taksteinen, den er sementert fast i taket! Det er nok lurt pga her står været inn på vinteren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var også en liten kirke inne på området, vi tok oss en tur inni kirken og tro det eller ei var det litt rosemaling i taket! Tolkning av meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var et flott kirkerom

Når vi hadde vært inni og opp på alle tårn og inni alle kriker og kroker og sett oss godt rundt, satte vi nesen i retning ned fra borgen mot sentrum med sangen – ut på tur aldri sur + litt debatt og årets Stortingsvalg. Vi har jo vært å stemt i Lisboa må vite, så litt må vi diskutere….

Vi hadde fått anbefalt fra de to vi møtte dagen i forveien, å gå ut å spise på en av de lokale familiedrevne restaurantene. Som sagt så gjort. Lunsjen ble inntatt på en familiedrevet restaurant. Her trår hele familien til. Det var få eller ingen turister der og de lokale er der for å spise + det er helt andre priser.
Når vi hadde satt oss til bords, viste det seg at vi hadde et par ved siden av oss, som egentlig  kom fra Singapore, men som bodde i Lisboa. De fortalte oss at her – altså til denne restauranten kom de lokale for å spise og her var prisene rimeligere og man fikk mer mat. De fortalte at de kjørte seg ofte en tur til denne landsbyen, altså fra Lisboa, de likte seg her.
Hyggelig å få informasjon og snakke med nye mennesker.
Vi bare koste oss., skippern spiste klippfisk og jeg spiste sverdfisk. Gurimalla vi ble mette.

Etter denne lunsjen var det bare å komme seg tilbake til «lilleoda», som vi for øvrig hadde fått tillatelse å legge på brygga til havnepolitiet. Vi satte «lilleoda»i gir og kjøre ut til vårt hjem Oda og ikke minst for å ta et badet i det store bassenget.
 Men før vi kom så langt traff vi denne mannen på vår vei, jeg fikk lov å ta bilde av. Han gjorde reint fiskegarnet sitt. Trivelig å se at byen lever av vanlige folk som jobber.

 

 

 

 

Du verden for en deilig dag og jeg takker for denne deilige lille visitten til denne plassen. Her var det også noen fantastiske veggmalerier.
Her hadde noen virkelig gjort en flott jobb.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I morgen kaster vi loss og går 30 nye nautiske sjømil sørover. Vi gleder oss, været er varmt og det er nordavind… nå er det virkelig deilig.
Vi har så smått om senn kommet i det vi kaller langturmodus. Det vil si vi lar dagen være åpne, også gjør vi det som vi ønsker. Flytter på oss når vinden gir oss et godt vindu ….også går nå dagene.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Lisboa/Cascais

Lisboa
Hensikten med turen til Lisboa denne gangen, var til den Norske Ambassaden for å gjøre vår borgeplikt, nemlig å stemme.
Vi traff en hyggelig ung dame som viste oss hvordan dette skulle gjøres her på ambassaden. Morsomt å ha gjort dette også. Vi hadde på forhånd ringt og spurt hva som måtte med og slikt, så passene var pakket, vi var rene og pene i tøyet (smil) og vi dro på tur med hver vår ryggsekk og vann….. + gode sko på bena….
Vi traff en hyggelig ung dame på ambassaden, som kunne fortelle at det hadde så langt i år hadde vært en kald sommer i Lisboa.
For å si det slik var det 32 grader i skyggen denne dagen vi var der.
Hun ønsket oss god tur videre. Hennes far hadde tatt samme seilturen i fjor.

 

 

 

 

 

 

 

Vi tok turen inn til sentrum for å spise lunsj og etterhvert toget tilbake til Cascais og Oda, badet stod da raskt på agendaen.
Cascais

 

 

En båt på vei inn til Cascais, dette bildet viser litt av stemningen og været vi har for tiden. Det er varmt og deilig. Vi måtte så langt sør før vi fikk veldig god temperatur hele døgnet.

 

 

 

Strandpromenade er det alltid på disse kanter og de er flotte. De rene, har kunst og utallige benker til å setter seg ned hvis man ønsker en pust i bakken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Byen Cascais er flott og har mye å by på, først av alt er portugiserne utrolig gjestmilde og de snakker veldig godt engelsk.

Dagliglivet her handler mye om turister men dette er også en aktiv fiskehavn med aktivitet.
Det er hyggelig at det er et vanlig liv som også rører seg her

Disse karene fikk jeg lov å ta bilde av og de løste nok sine verdensproblemer

 

 

 

 

Denne treet måtte jeg bare ta bildet av mot den blå blå himmelen…..

 

 

 

 

 

Slike strender er det mange av mellom Cascais og Estoril. Vi orket ikke helt å ligge i varmen…. :-)Da er Oda bedre ….
Lørdagsturen var en fin tur fra Cascais til Estoril og tilbake, behagelig i varmen.

 

 

 

 

 

Vi takker for oss for denne gangen og setter seilt sørover etter styremøte i går går vi til Algarvekysten.

 

 

 

 

 

 

 

 

Avslutter med et flott veggbilde og sier takk for denne gang og vi håper å treffe denne flotte byen igjen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Cascais, Portugal

Ja her gikk det unna kan man si
Det startet med frisk nordavind som det var meldt på ca 20-25 knop.

 

 

 

 

 

 

 

 

og friskere ble det, derfor den voldsomme farta. Maksa på 40,2 knop i vindkasta. Sjøen bygger seg veldig opp men etter noen timer roer det seg til 20 – 25 knop til natta.

 

 

 

 

 

Oda ( sjøen Il Tempo Gigante) klarer brasene og vi to tar vare på hverandre

 

 

 

 

 

Skippern er i godt lune og kjenner at dette går bra. Skippern passer alltid på å gå seg en lytte/se runde før natta på dekk. Dette for å sjekke om alt er slik det skal være eller om det er noen ulyder. Mye bedre ta det det på forhånd eller midt på natta. Da er det veldig mørkt.

 

 

 

 

 

 

 

…slik ble soloppgangen rett utenfor Estoril på min vakt….her får skippern seg en strekk.

 

 

 

 

 

PÅ morgenkvisten kommer skippern til sin rett og på vei inn til Cascais setter jeg en brøddeig og skippern holder utkikk pga her er det mange fiskebruk som er delvis merket….

 

 

 

 

 

 

 

Når vi hadde satt ankeret var ett nystekt grovbrød ferdigstekt og en deilig frokost ble spist med ikke minst brunost og hjemmelaget bringebærsyltetøy fra Norunn, så natta……
Denne første dagen går med til litt småpjusk arbeid og soving, er litt slik i kroppen som etter en nattevakt.. urrven.

Men vi morgen er vi klare for å explore området her. Det er alltid spennende å komme tilbake.
Etter et par dager skal vi ha styremøte og bestemme oss om vi skal gå rett til Porto Santo/Madeira eller til Algarve kysten herfra. Vi får se hva utfallet fra styremøtet blir.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Porto, Portugal

Wow her går det unna, nå er vi i nytt land og farvel til Havnesjefen i Baiona. Vi  ble møtt av 2 personer som viste oss en god havneplass her, og ikke nok med det tok de oss i hånda og ønsket oss velkommen til Douro Marina i Porto 🙂
Etter 70 nm mil fra Baiona og til Porto.
Men det var vår tid på våre klokker i Oda. Neste morgen når  skippern hadde etterlyst rundstykkene til frokost som skulle bli levert ombord i Oda, kl 08.30, skjønte vi at lå en time foran i tid 🙂
Porto
En spennende by med utrolig mye historie, bare les på Wikipedia. Jeg skal ikke konkurrere med de. Men vise litt av hva vi så denne dagen vi gikk i byen. Landsbyen som ligger rett ved havna heter Afurada. En koselig liten landsby, her er det mange restauranter og en av de anbefales, den heter Casa Machado. Utrolig hyggelig de som jobber der, god mat og veldig gode porsjoner.

..og her lever folk med helt vanlige ting og tang.
Konene vasker klær i vaskehuset:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

..og klestørken var det ikke noe å si på

 

 

 

Karene fisker:

 

 

 

 

 

 

 

På vei inn til sentrum så var det en som tok seg en hvil, ja ja han var nok litt sliten, av hva er usikkert:

 

 

 

 

Turistene blir kjørt opp og ned Duroelven i egne båter, småe som store.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spennende sammensetning av hus og farger på hus:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Veggmalerier er spennende og i denne byen var det mange å se, dette er bare noen få:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I Porto går det en trikk langs elva og opp i sentrum av byen, den var stappfull av turister:

 

 

 

 

 

 

 

En spennende retromotorsykkel

 

 

 

 

Så litt til vårt eget liv ombord i Oda 
Leser jo litt hva andre langturseilere holder på med, og mange har mye greier som står på agendaen av for skjellige ting som må fikses og gjøres.
Her i Oda har vi vært forskånet for mye, men litt er det jo. Skippern har skiftet en jokerventil til do, radaren har vært nede til gjennomgang pga den sluttet å virke når tåka kom. Kanskje den er tåkesvak?
Men det er en ting vi er gode på, «verstefallstenkning«, dvs hva kan gå galt uansett når og hvor.
Vi er igrunnen forberedt på alt mulig mellom himmel og jord. Det er en konstant bekymring for hva kan skje når og hvor…. men så slapper vi av innimellom. Det er som å ha ungdommer i hus hele tiden. Noe kan skje hele tiden, man har bare nesten kontroll

I tillegg til dette så har vi så klart jevnlige styremøter.
De som deltar her er:
1. HESQ sjef + tillitsvalgte som er rederrinnen
2. Skippern/Styrmann + adm direktør

Det er nok av folk å ta av bare se på antall hatter.

 

 

 

 

 

Så livet ombord har sin egen sang…..

I dag onsdag 9.august setter vi seil mot Cascai, det blir ett døgn seilas. Det er meldt rikelig med nordavind, så det er bare å reve og sette seg godt tilrette så blåser vi sørover.
Skip o’hoi

Publisert i Langtur 2017-2018 | 2 kommentarer

Baiona

Dette er en spennende og hyggelig by med et tett sentrum hvor det meste ligger, også er det massssseee kaffer og restauranter, det er egentlig bare å gå ut og finne en man liker der og da. Ikke noe mer stress.

Baionas havnesjef… ikke for å konkurere med svanen som måtte gi tapt, tror jeg ikke denne karen trenger å tenke på det.

han trampa litt rundt for å vise at han var sjefen

 

..og stilte seg opp i positur…

 

 

 

 

 

 

 

 

Som kanskje noen har fått med seg så har jeg en liten interesse ved å se på ulike størrelser på anker i forhold til størrelse på båten det henger på, her er et… ganske lite og søtt anker på en litt for stor båt! pussig det der

litt lite anker?

 

 

 

 

 

 

Lørdag gikk vi ut for å se oss litt rundt i byen og spise middag. Nå har vi skjønt det, det er ikke nødvendig å tro at man får servert middag før kl 20.00…. Er man litt sulten så er det bare å ta seg en liten brødskive slik i sekstia, så magen har litt å holde på med før kvelden kommer.

Baiona er en hyggelig by og den har god atmosfære. Nå er det veldig varmt og mange spanske turister. Med andre ord litt fullt over alt. Men det er ingen tiggere her…. jeg tror de blir jaget bort.
Et lite innblikk fra byen….

trange og bratte gater

fantastiske smug

 

 

høye og gamle murer

utallige restauranter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndag kledde vi på oss søndagsklær og gikk oss en søndagstur….

..sitte pent med bena..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I morgen setter vi seil og drar til nytt land og ny by. Porto er neste stopp for kjærestan… Så i kveld blir det klargjøring båt og mannskap og det er meldt godt med nordavind, så hei hvor det går.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Baiona

Galicia, Spania

Dette er en spennende og høyst severdig region. Som ellers i Spania er det mye historie på hvert hjørne man beveger seg. Det er ikke helt enkelt å forstå informasjonen pga det står på spansk. Men nå har vi lastet ned en app som oversetter fra spansk til norsk eller spansk til engelsk…. Så da går supert…
Egentlig hva gjorde vi før appenes fremmarsj og inntog!
Mobilen min er full av ulike apper til ulike formål så det er bare snakk om å ha nok strøm på mobilen…

Costa da Morte, Norte. På norsk – Dødens kyst.
Navnet er karakteristisk når man er her og seiler langs denne kysten. Ganske ugjestmildt pga det er bratte og høye klipper og Atlanterhavet slår rett inn. Her skal man ikke være i mye vind fra feil retning og mye sjø.

Camarinas, en liten og hyggelig fiskelandsby som vi tok en stoppover i. Dagen vi seilte fra La Coruna var en fin dag med  sol og riktig vind, så roen senket seg ombord.

 

 

 

 

 

Det viser seg at enhver liten fiskelandsby med respekt for seg selv har en flott strandpromenade. Det er virkelig flott

 

 

 

 

Camarinas er idyllisk og hyggelig

 

 

 

 

Når man runder fyret Faro de Fisterra, møter man riaene, det er store fjorder og hvor i enden av riaen er det en elv som kommer ut i fjorden.
Ria de Muros, Ria de Arousa, Ria de Pontevedra og Ria de Vigo.
Hver fjord (ria) har nes som man seiler rundt og opp i den bukta man ønsker å utforske. Hver ria har små og store landsbyer/byer.  I alle riaene er det fantastiske hvite sandstrender, opptil flere. Folk lever for det meste av fiske og turister her.

Ria de Pontevedra, innerst i denne riaen ligger en liten by som heter Combarro. Her er det en flott og stor marina men også gode ankringsplass rett utenfor marinaen.
For første gang opplevde vi at vi ikke fikk lov til å legge «lille Oda» (dingy) i havna når vi skulle på land…. Hmmm etter litt diskusjon med en som kunne engelsk fikk vi lov. Men ikke neste dag. En slik velkomst er ikke noe særlig. Men men det er vel en måte å tjene penger på. De burde kanskje tatt en liten sum eks 5 EU for å la dingy ligge der mens man er en tur og ser på den gamle delen av denne sjarmerende byen.
På nettstedet Noonsite er dette også beskrevet, så det er ingen god reklame for denne lille byen. Når man ser bort i fra denne opplevelsen er Combarro som virkelig er severdig. Herfra er det heller ikke langt til Santiago de Compostela. Der var vi for 7 år siden, så ikke denne gangen.

Fantastiske små hus

trange gater

Combarro

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så hva gjør vi her om bord når vi ligger for anker.
Jo generelt.. kan det ramses opp slik:
1. slår øyene opp
2. kjenner at det er godt å leve
3. strekker på lemmer og sier hei til kjærestenmin
4. småpludrer
5. et bad
6. kaffe og te + litt oppskjært fersk frukt
7. etter hvert frokost + Reiseradioen

Hva gjør vi ellers, jo Skippern har sine ting og tang med Oda å gjøre, og rederinnen har med mat å gjøre og kanskje strikker jeg litt, leser bok eller bare ser uti lufta. Det er en aktivitet som kan anbefales.
…..også etter hvert kanskje et bad til….
Og slik går no dagan……
Neste by vi kommer til er Bayona og derfra er den berømte og litt skumle Portugal kysten. Denne delen av reisen planlegges nøye pga langs denne kysten er det helt åpent mot Atlanterhavet og få plasser å stikke inn hvis noe skjer. Når vi går fra Bayona sier vi farvel til fastland Spania, vi skal jo til spanske øyer som Granca, og kommer til nytt land og det er Portugal. De snakker engelsk.

Publisert i Langtur 2017-2018 | 1 kommentar

La Coruna, Spania

Marina Coruna

 

 

 

 

 

 

Men først en liten trall:
Så seiler vi på havet
i en flott alubåt
og som heter Oda…
…fortsettelsen………
Melodi: Så seiler vi på Mjøsa

Ja ja noen ganger begynner det med en trall når man møter nytt land. Denne gangen viste vi hva som møtte oss men det er alltid spennende å komme på nytt til samme havn. Det er to båthavner i La Coruna men vi valgte denne gangen også Marina Coruna, pga her får alle ARC båtene 25 % avslag. Penger å ta med. Vi ligger ca 5 minutter gangavstand fra sentrum, helt OK.
Men noen betraktningen når man seiler inn nytt land og ny kyst mens dagen begynner å våkne til liv. Det var fortsatt mørkt når skippern vekte meg og det var min tur til å være på vakt. Lars la seg i sofaen slik at han var lett tilgjengelig hvis noe skulle dukke opp på vei inn til byen. Jeg sa jo at jeg hadde tenkt å slappe av på den sofaen men skippern mente at det var lurt å følge med. Når jeg kom opp så jeg hvorfor pga der var det jo masse lys langs land… he he. Så det ble til at jeg fulgte med og det er jo kjempespennende å møte ny kyst. Det var båter, fyrlykter og byene kom mer og mer frem. I fire timer nærmet vi oss Spania mens dagen lyste av dag. En helt annen luft møtte oss, VARME
Nå er det bare å ta frem Ukulelen og bastskjørtet og svinge på hoftene. Et lite problem – Ukulelen må stemmes først og det kan jeg ikke gjøre på nattevakt. Pga det er skippern som også må gjøre, jeg er jo tonedøv. Så vi har våre utfordringer kan man si……
Mange fiskebåter var ute og prøvde seg på fiskelykken denne morgenen vi kom inn mot La Coruna, om de fikk noen fangst er jeg litt usikker på, men det kan jo hende. Håper det.
Man gjør seg noen refleksjoner når man møter land så sakte som i en seilbåt. Tenk på våre forfedre som seilte ut til fremmede farvann, f.eks vikingene. De dro av gårde også så de hva som skjedde…. Det er virkelig til å ta av seg hatten for. Alt av teknisk utstyr hadde de ikke som vi har i dag, men så fantes det ingen containerskip heller der ute. Ikke alle vikingene var krigerske, noen var helt sikkert hyggelige. Hva hyggelige er etter den tids standard kontra i dag! Kanskje litt forskjell? Men vi fikk fortalt at Magnus Bærføtt på Isle of Man var en hyggelig kar…..
Men vi vet at det er ingen» hottetotter» som vil spise oss når vi kommer til nytt land, det er jo i grunnen greit.

Noen avklaringen:
Vinterunderlangbukse og mamelukken er pakket bort + litt flere av de varme klærne, de kommer frem igjen om noen mnd – jippi. Men vi har fortsatt dundyne i senga, ikke varmt nok til å bare ligge med laken. Må nok litt lengre sør før det blir aktuelt.
I havna er det mange nasjonaliteter men ingen norske båter, svenske og danske båter er godt representert, det er jo hyggelig. Våre nærmeste naboer. Engelskmenn er det mange av, fra Falmouth er det jo bare 3 døgn hit så det er nesten som en liten svipptur J

Noen Spanske gloser:
Hola, Por Favor og Gracias……Disse tre glosene kommer man langt med gitt.
Første dagen her gikk vi ut for å spiste Tapas. Det spanske kjøkkenet har jo ikke drukna i en frityr gryte. Og jeg kan bare si det, det smakte himmelsk. Gurrimalla også som jeg sov den natta. Fruen sov i 12 timer, munnen var tørr når jeg våkna, har sikkert sovna med åpen munn, og den hadde ikke lukka seg igjen før etter 12 timer… neida tulla. Se det for deg for et syn! Godt at skippern sov like godt ved siden av meg….
Man kan si det slik etter noen døgn på havet så er det utrolig godt å få sove mer enn 6 timer i strekk. Jippi. Det samme syntes skippern også.
Så er det jo å finne byens atmosfære, en spennende formiddag hadde jeg for meg selv og så meg rundt. Fra kirker, bryllup, turistgater, gatekunst og der folk bor….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette bildet av en nonne og en dame kanskje på noenlunde samme alder synes jeg ble et spennende motiv, der 2 verdner møtes:

 

 

 

 

 

 

 

Etter hvert kom vi inn i vår rolige rytme, jeg stod opp om morgenen og tok meg en løpetur på ca. 1 time, skippern stod opp etterhvert og hadde kaffe og te klart når jeg kom tilbake. Frukt og frokost med aviser til… så kom jo formiddagen og dagen etterhvert.
Så kom spørsmålet etterhvert hva skal vi gjøre i dag….

Skippern har lokalisert en butikk med navnet PUMBO som er en båtutstyrsbutikk, altså «guttegottebutikken».. han har bare hvert det 3 ganger på 4 dager, det er på ingen måte noe å snakke om. På den tiden har også Skippern skiftet en pakning i toalettet, så her er alt i orden.

Mandag 31. juli kaster vi loss og drar videre sørover. Innimellom har vi fulgt med på været og vinden. Dette er jo en utsatt kyst så det er bare å runde når man kan.
Vi hadde gode planer om å ta en tur til Bilbao men det blir det ikke noe av. For det første tar det nesten en hel dag å kjøre dit en vei osv…. så vi drar dit en annen gang….
nå blir det Hola, por favor og gracias for alle pengene…

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for La Coruna, Spania

Biscaya

Lørdag 22.juli kl 0900 kastet vi loss i Milford Haven. Værmessig var dette vårt vindu til Nord Spania. Vi viste at det var mye svell og mye gammel sjø fra kuling som har gått i 2  døgn utenfor kysten. Og det viste seg å holde sjakk. Slik var det mye av lørdagen, det roet seg til kvelden og det skulle det gjøre.
Vi hadde en kort stopp på Isles of Scilly pga Genoaen falt ned i løpet av natta. Det ble reparert på 30 min., så gikk vi dere.
Hva ser vi etter og hva gjør vi på lange havstrekk.
Kort sagt: spise/sove/holde utkikk. Helmer holder retning og vi kontrollerer at det er riktig.
I tillegg så tar skippern en kontroll runde på dekk hver dag.
Jeg strikker eller syr, og den store sysselen for oss begge to er å lese bøker. Det får man god tid til.

God fart på seilasen i starten

Full fart

 

 

 

 

 

 

Noen solnedganger er bare magiske

 

 

 

 

 

Skippern leser bok, nå er det historien om Roald Amundsen

 

 

 

 

 

 

 

Slik ser det ut inni Oda

 

 

 

 

Her er noen bilder fra Biscaya bukta. Noen av skipene er virkelig store. Da blir vi små… men vi koser oss.


 

 

 

 

 

 

 

Delfiner kom innimellom å hilste på

 

 

 

 

Ikke alltid at det var god vind, her måtte Helmer til

 

 

 

 

 

Vi ankom Marina Corûna onsdag morgen, da hadde vi vært på havet i 4 døgn og det har gått utrolig greit.
For å si det slik, her var det veldig god sommertemperatur.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Biscaya

Cardiff

Litt urbant liv er jo deilig en gang i blant. Vi seiler sjelden til en storby, det blir mye landsbyer og småplasser. Vi to er jo egentlige urbane mennesker, så vi må innimellom til en by av noe størrelse en gang i blant.
Denne gange ble det Cardiff. Tog fra Milford Haven til Cardiff tok 3 timer en vei, og toget var et dielselelektrisk tog, jmfr Røros banen.

Ombord ble det servert te/kaffe og hvis man ønsket noe å spise, så det var ingen problem.

Cardiff
Byrommet var hyggelig og lyst, åpne torg og plasser og det var mange arkader her dvs handlegaten er bygd inn med et tak over.
Disse to kaffestolene måtte jeg bare ta bilde av, stolene er laget av skateboard:

 

 

 

 

..og hun satt utenfor Mathallen og spilte harpe og sang «Over the Rainbow»

 

 

 

 

 

 

 

I denne byen så vi ingen tiggere…..
Lars i en av handlegatene, det walisiske flagget med den røde dragen er synlig på de fleste stedene i var rundt omkring i Wales.

 

 

 

 

 

 

 

Cardiff har også et flott slott, Cardiff Castle. For å si det på en annen måte, U.K har mange slott.

Lunsjen ble inntatt på en av Jamie Olivers restauranter. Menyen var italiensk og det smakte.
Nydelige råvarer og hyggelige folk som jobbet der.

 

 

 

 

 

Når vi satt på toget hjem til Oda og Milford Haven var vi begge enige om at det hadde vært en hyggelig tur til denne byen.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Cardiff