Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Velkommen om bord

Følg oss på vår seilas fra Norge til de Vestindiske øyer og tilbake, med sol og deilige hvite strender.
På denne siden legger vi ut reiseskildringer og bilder fra våre opplevelser underveis.

Følg oss når vi er på det store havet
http://blog.mailasail.com/oda2017
Her legger vi ut posisjon og statusrapport om livet ombord og hva vi holder på med

Safe sailing

Posted from Oslo, Oslo, Norway.

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Cardiff

Litt urbant liv er jo deilig en gang i blant. Vi seiler sjelden til en storby, det blir mye landsbyer og småplasser. Vi to er jo egentlige urbane mennesker, så vi må innimellom til en by av noe størrelse en gang i blant.
Denne gange ble det Cardiff. Tog fra Milford Haven til Cardiff tok 3 timer en vei, og toget var et dielselelektrisk tog, jmfr Røros banen.

Ombord ble det servert te/kaffe og hvis man ønsket noe å spise, så det var ingen problem.

Cardiff
Byrommet var hyggelig og lyst, åpne torg og plasser og det var mange arkader her dvs handlegaten er bygd inn med et tak over.
Disse to kaffestolene måtte jeg bare ta bilde av, stolene er laget av skateboard:

 

 

 

 

..og hun satt utenfor Mathallen og spilte harpe og sang «Over the Rainbow»

 

 

 

 

 

 

 

I denne byen så vi ingen tiggere…..
Lars i en av handlegatene, det walisiske flagget med den røde dragen er synlig på de fleste stedene i var rundt omkring i Wales.

 

 

 

 

 

 

 

Cardiff har også et flott slott, Cardiff Castle. For å si det på en annen måte, U.K har mange slott.

Lunsjen ble inntatt på en av Jamie Olivers restauranter. Menyen var italiensk og det smakte.
Nydelige råvarer og hyggelige folk som jobbet der.

 

 

 

 

 

Når vi satt på toget hjem til Oda og Milford Haven var vi begge enige om at det hadde vært en hyggelig tur til denne byen.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Milford Haven

På vei fra Caernarfon til Milford Haven hadde vi en natt for anker hvor vi fikk med oss en fantastisk solnedgang.

Neste dag var det ikke mye vind men vi fikk luftet Paraseileren. Det er et morsomt seil, vi starter å bruke seilet i litt lite vind rett og slett pga vi trenger repetisjon i bruken. Her er det mye tauverk og diverse, men det gikk bra.

Mandagskvelden ankom vi Milford Haven.
Dette er siste stopp før vi setter seil for Biscaya bukta og Nord Spania, nærmere bestemt byen La Coruna (A Corüna). Byens navn skrives på ulike måter, alt etter om man ønsker å skrive det på engelsk eller spansk.
Men tilbake til Milford Haven.
Dette er en by helt sør i Wales som ligger strategisk veldig bra til pga sin naturlige havn.

 

 

 

 

 

Jeg fikk meg en tur i byen for å finne en slags sjel eller atmosfære her. Men det var vanskelig. Det er ikke noe torg eller samlingsplass for menneskene her. Det er to gater som går parallelt og veldig bra matbutikk, Tesco.
På min tur så jeg noen ting som jeg hadde lyst å vise

 

 

 

 

Ikke alt skal være like glamorøst, men det er her folk bor og lever.

 

 

 

…. denne parken mangler litt ansiktsløftning, kanskje mangler det noe EU midler! Nå skal jo UK ut av EU, ja ja.

 

 

 

 

 

 

Men det var fint å gå her men det var ingen andre enn meg som gikk her.

Tirsdags morgen  fikk vi besøk av en hyggelig eldre mann som het David. Han pratet mye og om mangt. Han var pensjonist og hadde vært helseoffiser i den Britiske Marinen, og var helt klart interessert i KNS flagget. Engelskmenn og flagg… Nok om den lange praten, så inviterte han oss på biltur neste dag?
Vi tenkte ja ja, det var jo utrolig hyggelig men hvorfor skulle nå han og hans kone kjøre oss på oss en tur her i området?
Joda neste dag kom han og avtalte å møte oss kl 13.00 og vi takket ja. Her er Lars og David. Han ønsket å vise oss en fantastisk katedral.

 

 

 

 

 

Hans onkel hadde vært prest i denne katedralen i 40 år, og han sa selv at han er oppkalt etter navnet på denne katedralen. St.Davids Cathedral. For et byggverk. Det tok nesten pusten ut av en når vi kom inn i selve kirkerommet. Atmosfæren i kirkerommet var helt enormt. Ja de kunne lage fantastiske kirkerom for maaaannnnggge år siden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det engelske kjøkkenet; jeg tror virkelig at det har druknet i en frityr gryte. Her friteres ALT. Når kamskjellene friteres ble det i meste for meg. Nå skal det sies at vi har ikke vært i en stor by, utenom Cardiff. Vi har rett og slett ikke funnet mye annet enn fish and chips. Alt av sjømat friteres. Det er bare så utrolig. Ikke godt er det heller.
Vi takker David og Pat for at vår opplevelse i Milford Haven ble en utrolig hyggelig opplevelse. Takk til dem.

 

Denne døren viser et bilde av byen, det er behov for oppgraderinger litt her og der. Men en fantastisk havn.
Lørdag 22.juli på formiddagen setter vi seil og kurs mot Nord Spania. Varme og sol her kommer vi…..

Publisert i Langtur 2017-2018 | 2 kommentarer

Caernarfon, Wales

Vi sa farvel til Isle of Man i et strålende kveldsvær og vi fikk bankekryss i 2 timer he he

Når vind og vær vinduet gir oss riktig retning, setter vi seil. Når vi er underveis så er været hovedtema mellom oss 2, litt begrenset emnefelt kan noen kanskje men det er dette som gir oss fremgang. Vi ønsker en trygg og god seilas i så bra og riktig værvindu som mulig, da må vi følge med. Nå begynner vi så smått også å se mot hvordan ser det ut i Biscya. Er det noen store lavtrykk på vei og slike ting. Det ser vi ved å hente ned Grib filer med værmeldinger for 3 – 5 døgn frem i tid. Når vi henter ned disse værfilene for store områder så ser vi hva som er og hvordan lavtrykk og høytrykkene beveger seg. Det er faktisk litt interessant.
Ja ja slik går nå dagene.
Mens vi ventet på at strømmen skulle snu vår vei, la vi oss på anker helt i inngangen av Menai Stredet, da fra nordlig inngangen. Kjærestenmin tok seg en strekk og jeg satt en brøddeig, pimpa brøddeigen litt opp med solsikkekjerner. Brødet ble helt nydelig.

Må ikke heve mer nå

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva smaker bedre enn nybakt grovbrød, brunost og hjemmelaget bringebærsyltetøy fra Norunn hmmmmmmm deilig.

Det var hele 16 grader i vannet, når skippern våknet tok han seg en dukkert, han lar ikke sjansen gå forbi for et bad. Deilig det.
Dette flotte sjømerke stod og ga signal når vi seile inn fra den nordlige inngangen til stredet.

Sjømerke ved nordlige inngangen til Menai Stredet

 

 

 

 

 

 

 

Igjennom Menai stredet så passerte vi noen slott! det er jo et aktivt grevskap i U.K. Vi passerte 2 store bruer som er bygd på tidlig 1800, så de er jo på ingen måte av nyere dato.
Den ene bruen heter Britania og den andre het Menai Brigde. Fantastiske byggverk

 

 

 

 

…også var det eiendommene langs dette stredet. Vi kan si mye om eiendommene i Blindleia men de blir litt puslete i forhold til disse:

Det var noen til kan man si..
…han stod i leia og hilste velkommen – kanskje!

Vi kom til havnaViktoria Dock, Caernarfon, der ble vi hils med der norske ordet Velkommen! Lars fant ut etter hvert at havnevakten hadde vært innom google transelate. Her hadde de alt som du trenger og i tillegg ett fantastisk internett med det menes raskt og gratis.
Denne havna ligger så og si vegg i vegg med Caernarfon Castle:

 

 

 

 

Det ble jo selvfølgelig bygd for lenge siden, det kan de jo her borte, også er det digert. Et fantastisk byggverk. Les mer om slottet på wikipedia.

Skippern fikk seg en strekk mens fruen tok seg en tur på supermarkedet, det er jo alltids noe nytt å finne og jeg har startet hamstringen til overfarten. Som antall engelsk appelsinmarmelade til skippern, han bruker ett glass pr mnd, så da blir det 12 stk., så slik holder jeg på og regner meg frem til ulike vareutvalg vi må ha med oss. For de som kjenner meg godt vet at jeg er ute i god tid.
Nå er vi i Wales, en del av U.K., de kjører på venstre side fortsatt J De som bor her regner seg som et eget land og ifølge google er de det også, men en del av U.K. Men her snakker de ikke engelsk men walisisk. I følge google er det et brytonisk språk i den keltiske språkfamilien. Språket inneholder et antall engelske ord og latinske låneord.

 

 

 

 

 

 

Her finnes egen TV kanal og BBC sender også walisiske sendinger. Så dette språket står sterkt på denne øya. Bra er det med egenart.
.. og dette huset er likt det som står i NYC, Flatiron Building

 

 

 

 

 

Så ble det en togtur, et steam tog, rene Agatha Christies stil. Welsh Highland Railway.
Vi kjøpte oss Afternoon Tea ombord, he he

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det viser seg at skippern ombord i Oda har en hemmelig drøm om å bli damplokomotivfører! hm kanskje litt sent ute!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er 1.klasse… flott og ærverdig.
Syklene ble satt på toget med egen billett:

 

 

 

 

 

 

…og vi med også dro vi avgårde til nærmeste landsby som het noe så spesielt som …. Waunfawr… prøv å utal det!

Der hoppet vi av og syklet til den lokale pubben for å spise lunsj før sykkelturen hjem til Oda. Ikke mindre så hadde denne pubben eget ølbryggeri… så da ble kjærestenmin glad.
Mat og en øl også opp på syklene på vei hjem på egen sykkelvei langs hele jernbanelinjen. Det var utrolig idyllisk. Store jorder, hester, kuer, sauer og noen påfugler som vi hilste på.

 

 

 

 

 

 

 

 

en liten stopp

…og etterhvert kom vi oss til byen, en flott sykkeltur og så bar det avgårde til neste pub.
Pub er kultur her på denne øya så det må man få med seg.
Vi er enige om at den engelske vestkysten har mye å by på og ikke minst Wales.  I dag kaster vi loss når vi kommer oss ut, og setter seil/motor 12 nm sørover. Før vi i morgen går til Milford Haven. Der gjør vi de siste forberedelsene før Biscaya kryssingen, og venter på riktig værvindu. Det må til… Alt er bra ombord. Skippern har fått litt isjias plager men det kommer og går.
Rederinnen har funnet frem joggeskoene og er ute å tar seg en liten morgentur før skippern har stått opp. Han får seg en liten strekk uten kjærestensin helt inntil seg i senga.

Rett før vi skulle gå ut av havna gikk disse flotte, grasiøse små seilbåtene ut i stredet. De skal seile nordover med strømmen.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Explore Isle of Man

Isle of Man en øy midt i Irskesjøen. Den styres som et konstitusjonelt selvstyre men er ikke en del av U.K.

Og som ellers i U.K er det stor forskjell på flo og fjære:

 

 

 

 

Byen Douglas som ligger øst på øya er kjent for at store finansinstitusjoner er etablert der. Vi fikk anbefalt av Bob som vi traff i Caledonian kanalen å gå til havnebyen Peel, som ligger på vestkysten av øya. Det angret vi ikke på.
Øya er rik på historie fra Vikingetiden og ikke minst vikingen Magnus Berrføtt som kom hit på 1000 tallet har litt historie her, han har sikkert noen etterkommere her også og var konge her for en periode. Vikingene kom hit og blant annet giftet seg, her var det fred og ro. Sies det!
En ung dame stoppet oss midt i handlegaten i Peel første dagen vi gikk i sentrum. Hun fortalte at hun hadde jobbet i en finansinstitusjon i Douglas i 3 år og ga oss noen tips hva vi burde se og få med oss. Morsomt slikt.

Peel er en hyggelig liten havneby, folk du møter hilser og prater gjerne med en. Her har ingen snakket med oss pga KNS flagget på Oda, he he.

Motorsykler
De er det mange av her og i mange varianter. Denne hadde til og med hengerfeste!

også noen til:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var det dette motorsykkelracet som går her på øya vært år i juni måned. Det er kjent i de kretser som er opptatt av slikt. Det heter TT race, som står for: Tourist Triumph race. Det ble etablert tidlig på 1900 tallet, med andre ord for en stund siden. For å si det slik da kjøres det for alt hva remmer og tøyler kan holde. Hvert år dør noen, i år døde 3 stykker. De kjører ikke på en bane men på vanlig vei, veien stenges i det tidsrommet racet går, men veiene er svingete og smale. Vi kjørte der med bussen og jeg tenkte himmel og hav dette gjør de med livet som innsats og det er korrekt. Jeg spurte kjærestenmin om vi skulle leie motorsykkel og kjøre litt, men det ville han ikke. Vi skal holde oss til bil og seiling. Selv om kjærestenmin har kjørt slik fortsykkel i 10 år, men alt til sin tid heter det. Og det er riktig.

Onsdag 12.juli hadde vi en dag der vi Explore Isle of Man. Ja hva betyr det. Vi kjøpte oss et kort for offentlig kommunikasjon hele dagen, for buss, trikk og tog som vi kunne ta så mye vi ønsket denne dagen. Så det gjorde vi. Startet i rett tid, hva nå det er men det er ikke slik at vi ikke venter på at formiddagen skal starte. Vi er i gang ganske tidlig. Tursekkene var pakket og klarert, mat, termos og vann ble fikset om morgenen. Vi tok buss fra Peel til Douglas. Fra Douglas til Port of Eirin tok vi et damplokomotiv, det var morsomt. Tro det eller ei dette toget kjørte også på venstre side !!

 

 


 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter utallige timer foran TV-skjermen og sett på Agatha Christies filmer med blant annet Miss Marple, så var det lett sak for meg å skjønne hvordan man åpnet vinduet i kupeen! Ja ja noe nytte har det jo vært. Dette var bare en strålende og hyggelig tur.
Det tok tid men slik var det jo i denne tiden. Landskapet var flott og været var nydelig hele dagen.

Det var også første klasse men der var ikke vi:

 

 

 

 

Port Erin;
En liten men hyggelig havneby helt sør på øya, byen hadde en flott sandstrand og bebyggelse langs hele stranden, men her var ingen gjestehavn for seilbåter.

Her så vi noen morsomme biler og de hadde en Bay Hotell:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi fikk gått igjennom sentrum og etter hvert tok vi buss til Douglas.
Douglas:

 

 

 

 

Der fant en plass for å spise lunsj. Denne byen er hovedstad på øya. Norge har også et konsulat her uti Irske sjøen. Hvor mye har de å gjøre??? Har kanskje Norge noen penger her ute??

 

 

Det er en fantastisk strandpromenade i Douglas, den var laaannnngggg men vi gikk den! vi er jo nordmenn på tur i joggesko:-)

 

 

 

I Douglas hadde de en trikk som ble drevet av hester og den gikk på venstre side og smalsporet!

Videre tok vi elektrisk trikk fra byen Douglas til byen Ramsay, nå er vi nordover på øya – østsiden. Denne trikken er som gamle blå trikken i Oslo. Morsomt. Vi kjørte forbi Snøfjell og andre navn som har norsk opprinnelse, så vikingene har gjort sitt her borte.

 

 

 

 

 

 


For å oppsummere den dagen så er denne øya spennende, den har fantastisk natur, mange sauer he he, folk er utrolig hyggelig. Jeg har en hypotese at «øyfolk» ikke er så skeptisk til fremmede som folk lenger inni landet. «øyfolka» er vant til at fremmede kommer rekene med båter og sier hjertelig velkommen uansett. Dette hender uansett hvilken øy vi har kommet på, om det er i Norge eller et annet sted i verden. De er bare utrolig.


Ice Cream:

 

 

 

 

 

 

Også må man spise iskrem her og den må være laget av Davison’s. Det MÅ man. Den er utrolig god. Når vi kjøper en kuleis så er den kula DIGER. Jeg tror også de kuene her må ha det godt for de må ha god melk og fra den melka blir jo fløte laget også kommer isen. Men det er jo på ingen måte sundt å spise is hver dag så i morgen kaster vi loss.

Da setter vi kursen videre sørover til byen Conwy, også skal vi derfra inn i Menai Stredet. Da er vi i Wales. Det gleder vi oss til. Her borte må man følge med på vær og vind men i tillegg strøm og den er kraftig.
Nå har fruen kjøpt inn middagsmat og litt godt ellers i fryseren, kanskje en is fra Man! Som kjærestenmin skal få til dessert underveis. Da vet jeg han blir glad. Han vet det bare ikke ennå!
Tjo og hei

Så takker vi for oss på denne flotte øya som kan anbefales et besøk. Vi ble tatt godt imot så vikingene må ha gjort noe bra her!

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | 2 kommentarer

Peel, Isle of Man

Yes, da har vi kommet til denne spesielle øya midt i Irske sjøen.
Men på turen inn ble vi hilst velkommen av delfiner, jeg fikk tatt bilde av denne ene, men de var en hel gjeng.

 

 

 

 

Man får lyst til å si hei men de hører ikke på det øre, men fantastiske dyr.

 

 

 

 

 

Peel er en liten by på vestkysten av øya Isle of Man. Dette er innseilingen. Man kommer inn her to timer før høyvann og to timer etter høyvann, altså dette er lurt å time.

En liten kveldstur og jeg fikk dette bildet i utgangen av havna.

 

 

 

 

Denne karen var ute å så etter mat.


 

 

 

 

Og denne bare trippet forbi, kanskje nysgjerrig.

 

 

 

 

Isle of  Man er kjent for motorsykkelløp og billøp, her er det mange som kjører motorsykler. Må få tatt noen bilder av det etter hvert.

Neste dag startet jeg dagen med å sette hamburgerdeig og rundstykker.

Det meste kan man lage i båten, gassovnen er godt brukt i Oda.
 

Til middag i dag blir det hjemmelagede hamburgere, det tror jeg skippern vil like

Mens jeg holdt på med dette, så tok skippern seg en tur inni motorrommet til Oda, der er det trangt.
Mister man noe nedi et trangt hull så må man bruke oppfinnsomheten for å hente det tilbake, som denne.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | 3 kommentarer

Crinan Canal

 

 

 

 

Nå har vi kommet til Crinan Canal, fantastisk kanal på den skotske landsbygda.
Denne kanalen ble konstruert mellom 1793-1801, med andre ord er den ikke av nyere dato. I informasjonen så står det at det har foregått større forbedringer mellom 1930-1932, da ble det bygd opp større sluser mot havet, både i vest og i øst. Etter den tid var det vedlikehold regner jeg med, men det står det ingen steder noe om. Dette er den kanalen som jeg anbefaler virkelig å gå igjennom hvis man har anledning med seilbåt eller annen båt som ikke stikker for dypt eller er for høy.

 

 

 

 


Her er slusevakene utrolig hyggelige, og ved noen av slusene jobber du selv med slusene, dvs stenger, åpner og åpner og stenger selve sluseportene, det er tungt arbeid men morsomt.  Vi var heldige med været så vi fikk en flott opplevelse.


 

 

 

 

 

Her er man på den skotske landsbygda og her foregår det meste i et rolig tempo. Seilbåtene er rett inn i skogen, og det er fin turvei langs hele kanalen.

 

 

 

 

 

 

 

Det er totalt 15 sluser og 7 svingbruer, 13 av disse slusene er ikke mekaniserte. Det er bare de to slusene til havet som er mekaniserte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var ganske tung men jeg hadde ikke behov for en treningstur etter de to dagene, he he
Skippern kom også til unnsetning når det ble for tungt.
Internett er en mangelvare kan man si men det er jo sjarmerende det også. Dagens mennesker, som oss, som er vant til å ha internett både for å lese aviser, innhente informasjon, vær og ja poste blogginnlegg osv. Det er litt rart men det må man håndtere.

Også en litt annen observasjon, her går karene i shorts, ullgenser, ullsokker og hvis det regner støvler! Det er 10 – 13 grader ute, hrrrrr. Vi har på oss ull innerst og vind og regn tette klær utenpå. Dette er personer i seilbåtene, se bildet. Det ser kaldt ut. Men min lille refleksjon rundt dette fenomenet er at skal de ha på seg shorts noen gang om sommeren så må man bare gjøre det slik. For her på vestkysten er det sjelden varmt over tid.

 

 

Da sa vi farvel til Crinan Canal og alle de gode hjelperne der, damen med en telefon i hånda var ganske beskrivende pga de vet hvor du befinner deg hele tiden og det er helt ok:

 

 

 

 

 

 

 

 

En tur innom Oban og Bake og Tesco, der fant jeg en melpakke som tilsa at det var litt grovt mel i pakken. Jeg prøvde og det ble et godt brød som var halv grovt men helt klart veldig mye bedre enn loff og de maskinbakte brødene med mye luft. Så neste gang jeg er i en Tesco butikk, blir det shopping av disse melpakkene. Nå setter vi kurs for Isle of Man og byen Peel.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Ben Nevis

Onsdag 5.juli, bursdagen min, mitt ønske var å bestige fjellet Ben Nevis som er U.K høyeste fjell.
Dagen startet med at jeg ble ett år eldre men hva gjør vel det, den alderen er jo ett tall. Ikke det? Vi stod opp ganske tidlig og været var flott, vi hadde sett på værmeldingen for området og det var meldt fint vær. Fint i Skottland er så mangt men det var meldt sol og det ble sol. Etter en god frokost bestående av havregrøt for min del og ett par grovbrødskiver til skippern, kalles sikringskost, ble matpakker smurt og syklene ble pakket frem. Hver vår tursekk var pakket og vi var klar for å erobre fjellet som skippern yndet å si. Vi hadde fått god beskrivelse fra skippern i S/Y Cirkeline 2, som er her litt vest og nord for oss og seiler. Da skjønner de fleste hvilke øyer?

 

 

 

 

Syklene ble skrudd sammen og etter 30 minutters sykkeltur kom vi frem til startpunktet for å starte på turen opp på fjellet. Vi var innom Visitor senteret, og de forklare ruten og diverse. Anslagsvis 3-5 timer opp og ca 3 timer ned.

Klar for å erobre fjellet

 

 

 

 

 

 

 

For å si det slik er turen som å gå opp Gaustadtoppen å gå på bare mye lengre, med det mener jeg at man starter der sauer beiter også blir det urenluren etter hvert. Startpunktet  er på ca 50 moh også er det så å si bratt stigning til man kommer til toppen. Med andre ord stigning i 3-5 timer, det kjenner man i beina og i pusten etter hvert. Stien opp var flott og veldig godt vedlikeholdt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi møtte noen personer både på vei opp og ned som kanskje ikke burde utsatt seg for denne turen. Men slik er det jo alltid.

Vi kom opp etter 3 timer, det var utrolig digg, fantastisk utsikt – 360 grader – utrolig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For øvrig må jeg fortelle jeg traff en fantastisk fin liten gutt der oppe! Han hadde fire ben, var grå og satt i en ryggsekk og sov. Det var en liten gutt på 21/2 år – en MOPPS. Han var bare såååå skjønn. Eieren sa at han sov for det meste på vei opp, sekken han satt i så ut til å være til det formålet, dvs at moppens skulle være oppi den sekken. Morsomt. Det var nok ikke en tur for en Mopps, steinete og bratt så det var riktig for han å sitte i den sekken.

 

 

 

 

 

Når vi var på toppen ringte skippern fra Cirkeline 2 til Larsern og spurte om vi var på toppen av Ben Nevis og det kunne vi bekrefte. De hadde lyst å komme til Banavie og spise middag med oss om kvelden. De hadde leid bil og hadde lyst å se farvel til oss. På vei ned fra fjellet ringte kjæresten min å bestilte bord til oss fire på restauranten rett ved slusen – Neptun Staircase. Vi brukte 3 timer ned med 2 matpauser, det var nødvendig pga vi begynte å bli litt slitne og ville ikke brekke noen bein eller slå oss. Så mat må til.

 

 

 

 

 

 

 

Det ble litt bøy og tøy før vi satte oss på syklene og syklet hjem til Oda. Der dusjet vi og så var klokken plutselig slaget for å gå til restauranten.  Folka i Cirkeline kom og det ble et hjertelig gjensyn. En hyggelig middag og til og med på min bursdag  – HURRA

Takk til Randi og Eilev. Ikke minst tusen takk familie og venner som sendte mange hyggelige sms/messingers og hilsninger på FB. Torsdag våknet vi opp til det vanlige skotske sommerværet, regn og lavt skydekke. Men vi koser oss her i vårt naboland.

 

 

 

 

Neste dag gikk til Oban og som jeg har fortalt har jeg min egen Barista om bord, det er skippern. Han lager verden beste Kaffe latte til meg

Publisert i Langtur 2017-2018 | 2 kommentarer

Caledonian kanal

 


 

 

 

Første overnattingen i kanalen hadde vi ved Fort Augustus. Ett lite samfunn midt inni Skottland, rett etter Loch Ness og jeg må bare opplyse om at Nessi var hverken mulig å få øye på, kalle frem eller noe som helst. Hun har ferie helt klart. Dette er starten på Loch Ness

Landskapet er veldig likt Norge, skogkledde grønne åser og utrolig grønt. Vi var på en restaurant i går og spiste middag, det skipperen bestilte og spiste var Haggis.. det er med andre ord kuvonn med diverse ting inni. Visuelt ser det ut som lungemos. Dette er sikringskost, bondekost, kraftig mat. Jeg bestilte kylling og den ble servert med med masssssse ost på toppen! Jeg skrapte av all osten før jeg startet å spise.

Tirsdagsmorgen satte jeg den første brøddeigen på denne seilturen. De brødene tror jeg blir gode. De skal heve seg mens vi går sluse opp til Loch Oich

Heving av grovbrød

 

 

 

 

 

 

Når vi var kommet opp alle seks slusene er brødene ferdig stekt.
Men jeg må gå litt tilbake, i det jeg skulle starte med brøddeigen, banken det på Oda, det viste seg å være Bob, en seiler bak oss i en leiebåt (motorbåt :-). Jeg fortalte at det var min mann som var medlem av KNS og engelskmenn er jo rojalister på sin hals.

Det endte med at han kom med masse gode råd til vår seilingsrute lang vestkysten av England og til og med var vi velkommen å ringe han og fruen når vi var i områder vest for Liverpool. Morsomt. Men som de fleste av dere kanskje vet så er skippern om bord i Oda veldig god i engelsk. Selv innfødte tror ikke han er norsk – så til min fordel så drar jeg litt ned inntrykket… men men slik er det. Bildet ble litt blørete pga nå måtte vi kaste loss raskt, vi skal opp i slusen og jeg fikk ikke stilt inn kamera riktig. Men det er viktigere å fortelle om livet vårt enn innstilling på kameraet.

Ellers så er det mange spesielle navn på disse slusene og noen av dem er ikke like lett å utale, som denne:

 

 

 

 

Hvordan man skal forholde seg til å gå inn i slusene gjøres etter instruksjon fra Lock  Keeper (slusevakten),men ikke alle følger dem som her. Vi møtte dem to ganger til og de var ikke skandinaver eller engelske, de kom østfra.

De dro avgårde videre som om de kjørte bil 🙂
ja ja slik går nå dagan

 

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | 1 kommentar

Inverness og Caledonian kanal

Inverness er en spennende by og skottene er kjempehyggelig. Er det pga vi er nordmenn?
Jeg gikk meg en tur tidlig søndagsmorgen, det var stille i sentrum og fint vær. Kort oppsummert det er utrolig mange kirker her og de er helt klart gamle. Dette er bare noen av kirkene

 

 

 

 

 

Også lurer jeg på en ting, som dere vet har husene her mange piper, er det en ovn pr pipe?
wow da er jeg imponert at husene har såååå mange ovner.

Piper på hustak

 

 

 

 

 

 

Når jeg kom tilbake til Oda kl 0900 hadde kjæresten min stått opp. Vi tok oss en prat og la videre plan og ble enige om at vi skulle gå inn i Caledonien kanalen og legge oss i marinaen rett etter de 2 første slusene. Som planlagt og gjennomført.
Lars kalte opp Slusevakten på VHF kanal 74 og vi meldte vår ankomst med båtnavn ODA. Vi måtte inn før kl 11:30 pga kanalen er åpen 4 timer før og fire timer etter høyvann. Her er det litt å følge med på.

Han (slusevakten) som tok imot oss prata og var superhyggelig, mens vi lå inni første slusen stod han over oss og prata og fortalte om det meste.

På vei opp inni slusen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og etter hvert som vannet steg kom jo vi opp med Oda.

Fruen er klar for hva som viser seg over kanten?

 

 

 

 

 

 

I huset rett ved denne første slusen bodde hans bestemor. Når hun så flagget vårt, altså det som henger på Oda, kom hun ut med to kaker som het whisky trøfler.

Whisky trøffel

Som dere vet er engelskmenn utrolige royalister og vi reiser med KNS flagget så det er morsomt og innbringende. Tenk deg et flagg på en seilbåt gjør at vi får servert deilige whisky trøfler!! Herlig.
Jeg må bare si det, vi tok oss en kaffe og tekopp i havna og spiste den kaka, himmelsk.
Vi fikk en fin plass i marinaen, Seaport Marina, jeg henta frem min turkise trillebag og så tok jeg med kjæresten og ut på handletur. Tro det eller ei, vi gikk rett til LIDL som ligger rett ved havna. Og vi handla…… så nå er Oda lasta opp med det meste av det meste. Det ene jeg fikk ordnet var en Goodie bag – dvs en kasse med godsaker, sjokolade og slikt…

Goodie Bag

Søndagsturen, etter handleturen var det klart for en felles søndagstur. Da var jeg guide for kjærestenmin rundt i sentrum av Inverness.
Vi gikk og gikk og skravla, etter hvert fikk vi lyst på en kaffekopp, da mener jeg goooood kaffe. Vi gikk inn på en kaffebar og der fikk lars seg en americano og jeg en kaffe latte. Det er jo bare sååå godt. Vi kom tilbake til Oda etter å ha gått i byen i 3 timer og det ble deilig ørret middag med grønnsaker. Så et glass rødvin til meg og kjærestenmin en øl. Nok en dag er gått og vi sier Natta.

 

 

 

 

Caledonian kanal
Nabobåten i havna:

En lystig kar?

Noen har gode ideer som også settes ut i livet? denne tegningen er på nabobåten og båten er kjempe liten men tegningen synes jeg fortjener litt oppmerksomhet.

Mandag, i dag, starter vår reise igjennom kanalen og det gleder vi oss til, vi skal ikke ha det travelt.
Litt fakta opplysninger om kanalen, den består av 29 sluser og 10 sving bruer. Alle slusene har slusevakter. Med andre ord godt organisert. Kanalen består av 3 innsjøer, den første som møter etter Inverness er Loch Ness, neste er Loch Oich og siste er Loch Lochy. Loch Oich er det høyeste innsjøen.
Det er butikker og småbrygger som man kan legge seg til underveis. Absolutt minimum av tid man kan bruke igjennom kanalen er 2 ½ dag, men hvorfor ha det så travelt sier man her. Det er mye å se og ikke minst treffe mange spennende mennesker. Det er mulig å gå igjennom på 14 timer men da må det være godt planlagt.
Vi ser frem til denne turen

Publisert i Langtur 2017-2018 | 1 kommentar

Nordsjøen, fra Farsund til Inverness

Torsdag formiddag;
Før avreise gikk vi oss en rusletur rundt i Farsund sentrum på morgenen og stakk en tur innom bakeren og kjøpte fersk brød som de skjærte opp, så ikke for meg å drive med skarp kniv i den vinden som er der ute. Det er lenge siden vi har vært ute på havet så vi brukte litt tid til forberedelser, innvendig og utvendig av Oda. Vi to tenker konsekvenser! Det er bra det men det må ikke være i for stor grad, da kommer vi ingen vei. Men vi er enige. Vi kastet loss kl 10.00, var innom en tur og toppet dieseltanken. Vinden som var meldt kom fra øst og med styrke på 15 m/s dvs 30 knops. Det er mye vind men bra  for oss pga da blåser vi til Skottland bokstavelig talt.

Slik så havet ut bak Oda.
Det bygger seg opp litt sjø bak oss så bølgehøyde er nok 3-4 meter på det meste, og i perioder seiler vi på bølgene og får kjempefart, dvs 10-11 knop.

Skipperen følger med på seilføringen

3 rev i storseil og kutterseil

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi spiste lunsj når Oda var godt stabilisert, vinden ulte rundt oss i den stryken den skulle. Det ble fersk brød med brunost og bringebærsyltetøy. Syltetøyet har min gode venninne Norunn laget til oss. Jeg har med noen glass, nam nam. Etterpå ble det er liten lur for oss to på skift.

Lunsj tid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torsdagsmiddagen, ble servert og på menyen stod det Nacos, og vi var enige om at det var godt. Det meste var laget på forhånd, så det var bare sette det i ovnen og vips så var det ferdig, greit slik.

Første natta gikk fint, vi to deler natta i to, vi spiser middag ca kl 1700, vasker opp og slapper av litt sammen. En kaffe/tekopp også gjør vi oss klar for natten. Lars tar vakten frem til kl 0300 også er det min tur. Slik går nå dagene om bord i Oda på overfarten. Soloppgang

Fredagsmorgen; Vi ble oppropt av et Seismikk skip, vi måtte flytte oss pga han hadde bak seg flere kilometer med kabel. Greit å holde seg unna slike båter. På formiddagen passerte vi Draupner feltet på vår styrbord side.

Draupner feltet

 

 

 

 

 

 

Rart med de store oljeplattformene uti Nordsjøen, her leves egne liv på jobb 24/7. Vi kommer ikke nærmere disse oljeplattformene.

Lyset er spesielt på havet

 

 

 

 

 

 

Hele fredag holdt vi ganske stor fart så å si hele dagen, dvs mellom 7-9 knop. Vi må komme inn til i bukta til Inverness før lørdagsettermiddag, da kommer det et nytt ganske havy lavtrykk inn over Skottland. Da håper vi at vi ligger i havn.

På fredagsettermiddag fikk vi besøk av Delfiner. Vi hadde ikke kameraet opp så når vi var klar med kameraet så var delfinene borte! Fredagsmiddag, denne dagen ble det servert ovnsbakt blomkål med bacon. Lettvint å lage om bord i god vind. Hele fredag var det nordlige vind, ut på dagen dreide vinden mer nordvestlig, så vi fikk en skarp slør til tider bidevind. Til dessert kroneis med en kopp kaffe/te. Ikke så verst.

Siste natta gikk også veldig bra, lite trafikk på sjøen. Sol og helt stille vann og da er det ingen vind. Det var meldt. Nå var det Rudolfs tid, han fraktet oss videre opp til Inverness. Man må ta i bruk de hjelpemidlene man har om bord. Selve bukta inn til Inverness er veldig stor og bred, som Skipperen sier er den lik Trondheimsfjorden.

 

Soloppgang fredagsmorgen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vanny; Du verden som hun produserer strøm, fredag ettermiddag begynt hun å ule. Når det skjer har vi for MYE strøm!! Så da var det bare begynne å bruke strøm. Til min store forbauselses så fikk jeg beskjed fra Skippern om å bruk mer strøm. Det er jo begrenset hva jeg kan bruke strøm på når både fryseren, kjøleboksen og lader diverse nettbrett og mobil…. Da var alternativet å starte vinsj som bare går!!
He he så Vanny hun gjør jobben sin. Men jeg tok støvsugeren fatt, og alt ble rent og pent.

Tiden/klokken; I løpet av natten passerte vi Nullmeridianen, altså nå beveger vi oss på den vestlige lengdegrader. Selve nullpunktet er i London, vi var der i 2011. En milepæl er gjort. Neste år når vi seler hjem igjen, passerer vi Nullmeridianen igjen. Da fra vest til øst.

Moray Firth; Bukta opp til Inverness er veldig lang – 63 nautiske mil, og skipperen mener den er lik Trondheimsfjorden! Vi hadde et håp om å komme lengre opp i bukta når motvinden startet, men vi fikk den litt før, så det ble bankekryss og stamping på vår siste etappe.  Det varte 1 time, ikke så verst.
Det positive var at det ikke regnet.
Vi kom frem til Inverness etter 58 timer på havet.

Noen har leika seg med traktor?

 

Fort Georg

 

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Nordsjøen, fra Farsund til Inverness