Jordkloden viser visuelt den overordnende planen for seileventyret. Klikk på bildet og se hva vi tenker.
De tre siste årene har tiden gått med til forberedelser/planlegging/ulike former for å utføre det som er planlagt/evaluere det som er utført og til slutt eventuelt noen justeringer eller korrigeringer. En møysommelig og langvarig prosess, men vi er happy. Har du lyst og mulighet så kan du lese om vårt seileventyr her. På denne bloggen legger vi ut reiseskildringer og bilder fra opplevelser underveis og fra livet ombord. Kanskje til inspirasjon 🙂
Etter 10 deilige dager i Oslo sammen med barnebarna, barn og svigersønn
…satte vi oss på flyet til Nice og 9 dager i Provence hos gode venner. Her dro vi på tur så og si hver dag, og i tillegg feiret vi 2 bursdager. En fantastisk opplevelse som vi ikke glemmer.
…og nå er vi tilbake i Oda, på Tenerife.
Santa Cruz har mye å by på, det er bare å finne det frem og kose seg. Spennende små og store spisesteder og kafeer, ett lite lokalt bakeri som bakte grove brød blant annet rugbrød, morsomme skobutikker osv. Ikke minst gamlebyen La Laguna, som er en kort trikketur fra havna. og oppover. Og plutselig 10 grader kjøligere temp.
Matmarkedet er en kort gåtur fra havna, her har de det meste og i tillegg til litt til. Morsomt å gå der og la seg inspirere. Kjenne duften av ulike krydder, mat som blir laget, og ikke minst sette seg ned litt på en benk for å se på folkelivet. Høre på lyden av mennesker som handler og snakker sammen. Slike marked er ett energisenter for enhver by.
Teide, utgikk denne gangen også. Det handler om lange ventetid pga 1 måned med skogbrann. Deler av Nasjonalparken rundt Teide er fortsatt stengt. Men andre ord, litt trang om plassen i dette nåløyet.
Biltur rundt Tenerife
Skippern leida bil og vi dro avgårde. Hadde fått anbefalt en by nordvest på øya – Garachico. Men før det ble det både innom Los Christianos med en kaffestopp og en vingård.
… over ett fjellpass og etterhvert så vi ned på byen Garachico På vei ned en bratt og svingete vei til havet og til byen, fikk vi en magisk utsikt over byen og Atlanterhavet.
…. og etterhvert trengte sulten seg på eller kanskje mer “lysten på mat” og vips fant vi en hyggelig plass å spise. Det ble sardiner på skippern og store reker på fruen 🙂
En rusletur i sentrum som vi opplevde var en trivelig by. Men vi var på farta etter en kopp kaffe/te, da kjørte vi videre nordvestover og visp så var vi innom en vingård til gitt.
En fin dag rundt øya som sluttet endte med en kort tur innom IKEA og Carrefour. Bilen var full av varer og vi var happy.
Takk for denne gang Santa Cruz. Vi har trivdes godt i denne byen og på denne øya. Mennenskene er hyggelig og vennlige. Nå setter vi sjøbein og seil og seiler videre sørover Tenerife. Etter hvert en tur innom La Gomera. Det er 13 år siden vi var der sist med Oda.
Marinaen her er forholdsvis stor med endel kommersiell virksomhet. For tiden er det skogbrann ved Teide. Og det er ikke mindre enn 22 brannfly og helikoptre som er i farta. Brannflyene kommer i den nordlige delen av havna og fyller vann. Det er ganske spektakulært.
Ellers så går dagene med til vedlikehold av Oda, planlegging av Atrlanterhavskryss, turer i ormdet og ja litt slaraffenliv også….
San Cristobal de La Laguna Dette er den opprinnelige hovedstaden på øya. Det tar en trikketur på 30 minutter fra Santa Cruz og oppover dalsiden. Deler av sentrum er kjent for hus med forskjellige farger, og et myldrende folkeliv. Faktisk et trivelig sted å besøke.
…og etter endel labbing må mat til. Skippern er rågod på å finne hyggelige spisesteder og det ble det denne gangen også.
Det ble en fin dag på besøk og vi tar gjerne en trikketur igjen. Nå reiser vi hjem for noen dager og Oda skal bli her. Også vipps er vi tilbake 🙂
Seliasen fra La Graciosa startet ganske så tidlig på morgenen, vi ville komme oss rundt den nordligste punktet før den nordøstlige vinden satte det ekstra giret inn 🙂 Det ble en time for motor i motvind og – strøm, men det var overkommelig. Når vi hadde rundet det nordligste punktet på Lanzarote, fikk vi en akterlig slør og rett akterlig etterhvert som landet endret seg. Kom frem til Arrecife utpå dagen. En rolig og fin dag på sjøen.
Arrecife Denne byen har vært “hovedstad” for øya helt tilbake på 1800 tallet. Marina Lanzarote er ganske så ny – fra 2015.
En fin marina med alle fasiliteter. En trivelig by å se seg rundt i men med ganske mye synlig politi rundt omkring. Det handler nok mye om ulovlige immigranter som kommer fra Afrika.
Lørdagen fikk vi en fin sløreseilas fra Arrecife til Rubicon Marina, som ligger helt syd på øya.
Rubicon Marina Hyggelig møte med Rubicon igjen. Denne gangen lå vi for anker rett utenfor marinaen – fint og rolig med lite svell, men på natta kom kulingen fra sørøst! Men ankeret hadde godt bitt i steinan og Oda lå på plass.
Søndag 20.august satt vi seil mot øya Tenerife og byen Santa Cruz. Etter planen kommer vi frem mandag en eller annen gang. Gleder oss til å se byen og øya igjen. Når det gjelder skogbrannen så følger vi tett på hva og hvordan de lokale myndighetene på øya følger situasjonen, men brannen er foreløbig langt unna hovedstaden, og vindretningen er fordelaktig mht spredning nordover. Men, slukkeflyene fyller tankene sine i havnebassenget i Santa Cruz.
Først noen ord om seilasen fra Funchal. Det var meldt endel vind (20 – 29 knop fra NØ). Det ble med andre ord nesten 2 døgn med ganske mye sjø fra siden og 2 rev i storseilet, og 3 rev i Genoaen. Alikavel var seilfarten mellom 6- 8 knop. Det var med andre ord nok vind, og Oda trives jo godt på slør og skarp slør.
..og farta førte oss raskt til Kanariøyene og øya: La Graciosa Dette er et lite paradis, som i dag er nasjonalpark. Både øya og havområdet omkring. Det betyr igjen endel restriksjoner hvor man kan ankre opp og hvor man kan bevege seg.
Søndagsturen var tenkt å gå opp på fjellet rett ved ankringsplassen (vulkan), og å gå rundt kraterkanten. Det gjorde vi i 2017. Montana Amarilla. Vi labba med friskt mot avgårde og kom opp. Der var det et skilt som sa at adgang var ikke tillat. Dette respekterte vi og gikk ned igjen og satte kursen mot den eneste landsbyen på øya.
Gåturen til Caleta del Sebo (der det bor folk) tar ca 40 min en vei rake veien fra Praia Francesca hvor Oda lå ankret opp. Men vi tok en omvei så det ble en fin tur den dagen selv om vi ikke fikk gått rundt krateret. Alle husene i Caleta del Sebo er hvitkalkede, med enten blå eller grønn farge på vinduskarmer og dører. Sjarmerende.
Her finner man det meste, supermarkeder, posthus, apotek, bakeri og endel restauranter og kafeer. Og for ikke å glemme isbarer 🙂 En av dagene leide vi sykkel – offroad. Sykla rundt øya på nordøstsiden.
Onsdag 16.august setter vi kurs mot Lanzarote og “hovedstaden” Arrecife. Lanzarote har en norsk klubb som har en egen nettavis – Lanzaroteposten Her kan man lese om Lanzarote og La Graciosa.
Byen Funchal ligger som et amfi ned mot havna og Atlanterhavet. Byen består av alt fra flotte store eiendommer til små og forfalne eiendommer. Fra The Ritz i sentrum til små og koselige restuaranter i gamlebyen. Ja her finner man det meste, som man gjør i en by. Det skaper atmosfære og man finner nye steder når man runder et hjørne etter å ha gått opp eller ned en bakke.
Geografien er slik at man møter bakker så og si med en gang man går ut av marinaen.
En morsom ting å gjøre, er å ta en kabelvogn fra gamlebyen og opptil Monte. Derfra å bli kjørt med kjelke i ca to kilometer nedover noen av de bratte bakkene. Og dette har de holdt på med en stund her 🙂 De karene som gjør dette – kan det. De har på seg hvite bukser og skjorte + en stråhatt. De bruker noen spesielle sko som de kan styre og bremse farten med.
…det gikk rolig og trygt for seg. På vår videre vei mot sentrum, passerte vi blant annet hager hvor druer hang slik…
..også var det rally her i noen dager, mye lyd når det var prolog i Funchal:-)
Marinaen i Funchal er under ombygging, det jobbes 6 dager i uken. Det blir nok bra til slutt.
Å slentre gatelangs er spennende, og det er som oftest en egen atmosfære å ikke skal noe men bare være. Motivene kommer litt frem av seg selv:
En kirke ved navn Igreja do Socorro var åpen:
Kunst i det offentlige rom gir også en egen atmosfære:
Noen går tur langs strandpromenaden mens andre deiser ned fra himmelen
Badestranden her i sentrum er ikke en sandstrand. Den består av runde varme steiner. De kan bli i varmeste laget, så fottøy er lurt å ha på før man entrer vannet.
Mye kan skrives om både øya og byen Funchal, men mest av alt – kanskje ta en tur hit og oppleve selv.
I dag torsdag 10.august setter vi kurs mot Espania og Lanzarote, nærmere bestemt en liten øy rett nord som heter Graciosa. Overfarten vil ta i underkant av 2 døgn – kommer litt an på vind osv…. 🙂 men vi regner med å ankomme lørdag formiddag.
Her kan man blant annet oppleve å: – bestige høye fjell – gå utfordrende fjellturer i stupbratte områder – finne frem til inneklemte og “glemte” daler – ha deilig klima – på breddegrad med Marokko – gå levadaturer – se grønne åskammer – kjøre bil i bratte skråninger og hellinger – møte hyggelige mennesker – erfare det utrolig godt utbygde veinettet på øya – spise god mat og drikke – gå i deilige grønne hager som svaler – komme til pittoriske landsbyer – oppleve “ørkenøya” Porto Santo – pluss mye mer….. Faktisk et hyggelig sted å reise til …og det er flotte hoteller her 🙂
Vi ble her en stund.
Leide bil og fikk utforsket litt i alle himmelretninger av øya. Bilen, en Fiat 500 el, det var et smart valg. Og vi fikk den som Cabriolet uten ekstra kostnad.
Litt fun facts: Madeira med Porto Santo er en egen region i Portugal, og selve hovedøya Madeira består av ikke mindre enn elleve kommuner. Kommunesammenslåing? 🙂 Og alle har sitt særpreg. Klima er forskjellig på de forskjellige deler av øya og det mest stabile og varme klima er på sørsiden av øya – Funchal er et bra spot i så måte.
..en dag kjørte vi til: Nuns’s Valley Dette er en dal som ligger ganske bortgjemt. Historien bak denne dalen er spesiell – se lenken. Utrolig nok var det knapt bilvei hit før 2004, og det bor isch 5000 mennesker der. Det vokser kastanjetrær i hopetall i denne dalen. Hva de lever av i denne dalen, jo turister og landbruk. Men her er det ingen traktorer, alt arbeid er manuelt. Tungt.
Bildene under er fra det lokale museet.
…og her den gamle veien som ikke brukes lengre:
Senere samme dag kjørte vi til en landsby som heter Santana, med sine spesielle hus og historie. Til slutt på dagen ble det et deilig bad i Atlanterhavet….
..neste dag: Fjelltur Denne spektakulære fjellturen hadde Rederrinnen lyst å gå. Selv om ulike youtubefilmer, viste høyder og strekninger som kunne bli svært vanskelig. Turen: Pico Areiro to Pico Ruivo Pico Areiro er 1818 moh Pico Ruivo 1861 moh, som er Madeiras høyeste fjell. Men for de med godt utviklet høydeskrekk det er noe som heter eksponering …. 🙂
Skippern gikk ett godt stykke, men fruen stoppet etter ca 1 time. Da hyperventilerte jeg så mye at dette gikk bare ikke. Very scary indeed!
Men for et vakkert landskap og for alle som ikke er høyderedd – gå turen den er helt sikkert flott.
Men på toppen av Madeiras høyeste fjell skulle vi. Vi hoppa i bilen og kjørte til et annet utgangspunkt for å gå opptil toppen av Pico Ruivo Jippi vi kom oss opp, en flott fjelltur som gikk langs en åskam og en åsside før vi gikk opp til selve toppen.
..neste dag: Levadavandringpluss en tur til byen Porto Moniz Det er mange muligheter, det er bare å velge. Vi gikk i en skog som var full av sedertre, dette ga en deilig duft. Utrolig grønt og frodig og med fuglesang:
Porto Moniz Denne byen lligger nordvest på øya og landskapet er noe røffere. Denne byen er kjent for sine naturlige beskyttende bademuligheter
Alle dagene vi har kjørt rundt på øya, har vi spist gode lunsjer.
… mette ble vi
Nå skal vi utforske mer av Funchal og nærområdet 🙂
Først av alt, dette er en deilig by og Madeira er en spennende øy. Å dra hit en tur kan anbefales 🙂
Å gå tur i sentrum av Funchal, på denne tiden av året, er svalt, dette pga store trær som gir skygge for solen og ettermiddagsskyer som oppstår inne på øya.
Men når turen går over til den gamle delen av byen, Zona Velha, står husene tettere og gatene er trangere. Her er ikke de store trærne som gir skygge, men likevel er det svalt.
…. vi spiste en deilig lunsj i dette området. Etter litt møye og en tekopp gikk vi oss en tur rundt omkring, her sitter gutta og spiller kort, han til venstre i bildet snakket litt svensk. Hadde bodd i Solentuna for maaange år siden. Det så ut som de spilte en eller annen variant av “vri åtter”.
Torsdag 3.august skal det være billøp her på øya som starter i Funchal.. appropos Isle of Man…..
En tur rundt i sentrum:
Ukens søndagstur gikk til toppen Nossa Senhora do Monte, også kalt Monte, som er en åskam over byen. Man kan enten ta en kabelvogn opp eller gå opp. Vi gikk opp og det tok nesten 2 timer. Med en stopp på en lokal kafe for kald drikke.
Planen var å få kjørt ned igjen på en kjelke, men det var søndagsstengt. Vi må nok opp igjen 🙂
På toppen (Nosse Senhora do Monte) er det både en park, kirke og så klart et sted man kan sitte ned å få noe å drikke og spise… Igreja de Nossa Senhora do Monte (kirken)
Vi gleder oss til fortsettelsen med å oppdage denne øya 🙂
Litt fun facts: Porto Santo er en liten øy, som består for det meste av sand, vulkanske fjelltopper og veldig få trær. Kommunen har fokus på å gjennopprette trær og planter i sanddynene. I tillegg produseres biomasse fra sjøvann. De finnes ikke ferskvannskilder her, så det produseres ferskvann fra saltvann ved hjelp av ovent osmose. Det har de de gjort i vel 40 år. Øya har 5000 inbyggere som øker til 20.000 i sommermånedene. Siden Madeira ikke har strender, er det vel hit man kommer for å bade, spille golf, spille tennis, gå fjellturer eller sykle rundt omkring…. mulighetene er mange. Det er flyplass som har forbindelse til Madeira. Øya er nasjonalpark.
Marinaen ligger isch en kilometer fra sentrum, det er en fin gåtur eller sykkeltur. Her er det billig å ligge. ca. 60 norske kroner pr. natt!
Et lite innblikk fra sentrum:
Det har blitt syklet, gått fjellturer og spist deilige lunsjer på ulike steder. Porto Santo har mange deilige restauranter, noen et stykke fra sentrum 🙂 En offentlig hemmelighet.
Fjellturer:
Og vips kom vi rett på en restaurant ved veien. Der fikk vi oss en te og kaffe + is.
En ny erfaring når det gjelder seilbåter i havna, eller de som ligger på bøye eller for anker innenfor moloen, på denne uken vi har vært her har det ikke vært noe sirkulasjon av seilbåter. Altså ingen har dratt. Men det har kommet seilbåter til til havna, men de har måtte gå ut igjen og ligger for anker utenfor moloen. På det meste har vi talt 13 seilbåter som ligger på anker. Det ser ut som mange seilere blir her lenge.
Det ble en firedagers etappe (80 timer) som var, sett fra vårt ståsted, godt planlagt. Mange fine soloppganger og solnedganger. Samtlige netter har vært mørke altså lite eller ingen måne. Men god vind hele veien. Noen bilder som viser litt av livet ombord. Kjærestenmin holder en liten blekksprut i hånda. De lå det endel på dekk når morgenlyset kom frem.
Etter tredje døgnet ombord begynner vi å komme inn i tralten etter vår vaktplan. Følte ikke lengre at vi ikke fikk nok søvn, og rytmen hadde satt seg. Da kan vi egentlig bare seile på 🙂
Søndag 23.juli, ganske tidlig på dagen, kunne vi skimte fjellene på øya. Og etterhvert som dagen gikk kom øya mer og mer frem.
Nå gleder vi oss til noen rolige dager her på denne øya. Dette er en trivelig øy både for gåturer og sykkelturer og det er godt og varmt. Vi er faktisk på omtrent samme breddegrad som Marokko!
Søndag
Siste døgnet har vært rolig, til tider litt vel rolig når det gjelder vindstyrke. Men vinden kom seg utover kvelden og natta, og med det kom farta opp.
Sol og fint vær, på morgenen er det lett overskyet men det kommer seg i løpet av dagen. Lufttemperaturen om natta 22 grader, så det blir varmere i været.
En hendelse i løpet av nattavakten til rederinnen:
Plutselig hørte jeg et dunk i dørken inn i Oda, hva var det for noe?
Så ser jeg en måseunge som lå på kjøkkenmatta og den så litt fortumla, den lurte sikkert fælt på hvor den hadde havna. Den så helt frisk ut. Rederrinnen ropte på skippern, som forøvrig sov, men som den sprekingen skippern er hoppa han ut av senga gg hjalp til å få fuglen ut i det fri igjen. Dvs skippern bar den ut med hjelp av et stort håndkle.
