Featured

Leve langsomt – seileventyret

Velkommen til vårt nye seileventyr

Jordkloden viser visuelt den overordnende planen for seileventyret. Klikk på bildet og se hva vi tenker.

De tre siste årene har tiden gått med til forberedelser/planlegging/ulike former for å utføre det som er planlagt/evaluere det som er utført og til slutt eventuelt noen justeringer eller korrigeringer. En møysommelig og langvarig prosess, men vi er happy.
Har du lyst og mulighet så kan du lese om vårt seileventyr her. På denne bloggen legger vi ut reiseskildringer og bilder fra opplevelser underveis og fra livet ombord.
Kanskje til inspirasjon 🙂

Safe living and safe sailing

2023 Nytt år med nye muligheter

Jul – og nyttår feiret vi hjemme i Oslo sammen med familie og med venner. Det ble en trivelig tid med mye sosialt samvær. Som følge av dette klarte vi å bli smittet av en kraftig forkjølelse.
Rederrinnen fikk seg også brudd i venstre ankel … den isen 🙂
Men ting går seg til og som en god venn av oss uttalte så klokt:
“alle skal bli friske”

Reisen tilbake til Oda var kjærkommen, og vi hadde med oss besøk, Marie og Theo. På bildet sitter Theo på fanget til morfar og ser på himmelen . Reisen gikk veldig fint. Theo var en grei liten kar å reise med.

Marie og Theo var på besøk i 2 uker, etter 10 dager kom pappaen på besøk. Hele familien på besøk i Oda 🙂 det var koseligt. Takk for besøket.

Hva holdt vi på med? Vi var på gåtturer, markedesbesøk, kafeebesøk og kosa oss masse…..
Marie ble god på å handle, fransken fra ungdomsskolen ble pussa litt på.
En deilig tid sammen med den lille karen som vokser og utvikler seg for hver dag. Spennende for mormor og morfar å få ta litt del i den.

En av dagene var vi fire på biltur.
Første stopp var til Carnac steinene. Disse steinene er kanskje ikke like kjent som Stonehenge ( England). Disse steinene er over et mye større område og faktisk litt eldre enn Stonehenge. Spennende historie og mye å se. Selv om vi var der på en dag det var ganske kaldt og vått… men som de fleste nordmenn sier: ” ut på tur aldri sur”.
Etter en steinbesøket dro videre til kystbyen Quiberon. Quiberon er blant annet kjent for sine flotte sandstrender, surfe- og seilbrett miljø. Men det er også historie fra langt tilbake i tid, blant annet den Franske revolusjonen.
Vi fikk oss både en flott gåtur og spiste lunsj. Det var godt.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur 🙂


For oss var det deilig å komme tilbake til Oda i Vannes og tilbake til Frankrike. Oda er også vårt hjem. Her i Vannes er det varmere vær, til tider sol men også noen dager med regnbyger.
Her om dagen fikk vi tatt oss en tur på fiskemarkedet og kjøpt oss østers……. 🙂 Vi venter på våren og ordentlig varme 🙂

Fiskemarkedet er et hyggelig sted å besøke…..


Bretagne flagget

Dagstur til Nantes og Matfestival i Vannes

Dagstur til Nantes
Byen er på størrelse med Oslo i antall innbyggere, ligger i utløpet av elven Loire…. Loiredalen har vel de fleste hørt om som er litt vininteressert.
Travelt og trivelig sentrum, og vi tok for oss noen serverdigheter:

Les Machines de L’lle
Interaktive maskiner av ulike slag.
The Grand Elephant er et 12 meter høyt mekanisk og hydraulisk vidunder som kan ta med 52 passasjerer på rundtur på området. Den var ikke i bruk når vi var der….
Den var bygd i en veldig stor hall, som tidligere var brukt til skipsbygging. I dag er hallen brukt til utvikling og bygging av ulike interaktive maskiner som blant annet denne elefanten. Med andre ord et kreativt senter.

Passage Pommeraye
Et handlesenter fra 1843, en fantastisk bygning med utallige butikker. Selve bygning er magisk – mange kommer hit for å ta bilder av både skulpturene, glasstak hvor dagslyset kommer inn og bygningen generelt. Vi var så heldig å komme når passasjen var julepyntet.

Minnested for avskaffelsen av slaveriet
Dette er en park langs Loire elven.
Det gikk 1800 båter fra Nantes med slaver til USA, Karibia o.l

Navnene på skipene fremkommer i disse glassplatene og med årstall når skipet forlot Frankrike.

Det var rolig musikk og en stemmme som fortalte det som stod på veggene. Det er alltid sterkt å gå på slike minnesteder.

Place du Bouffay
Dette er det eldste distriktet i Nantes.

Lunsjstid – må spise når man er på tur og kjæresten min fant en hyggelig liten restaurant i denne bydelen.

Le Sèmaphore
Sylvian som eier og driver stedet var en utrolig hyggelig mann. Vi ble godt tatt i mot selv om restauranten var full, bare å vente 10 min ved baren også vips var et bord ledig.
Atmosfæren minte oss om Ostebutikken på Grunerløkka i Oslo. Intimt, trivelig, meget god hjemmelaget mat, fantastisk service, smil og latter i lokalet og det så ut som alle trivdes. Joda dette var en fantastisk opplevelse.
Forrettt: Marinert sild med salat
Hovedrett: Angusbiff til hovedrett

Magisk godt med en nydelig saus til.

Ut på tur igjen og vips så gikk vi forbi en strikkebutikk:

Det ble noen katedraler – det er monumentale byggverk

Vi sier takk for besøket, det var en hyggelig opplevelse.

Matfestival i Vannes
Matfestivalen gikk over 3 hele dager her i Vannes. Den var bare ca. 10 min i gåavstand fra Oda.
Inngangsbillett: 5 Euro per person
Det første man gjorde når man kom inn, var å kjøpe et lite glass…. og resten tenker man selv.
Det ble en minnerik dag, begynte med østers også gikk det bare videre i alle verdens av deilige smaksprøver og mat….. og ikke minst drikke. Krydder og te, øl og du verden…. ja det var egentlig bare å smake og kose seg og det gjorde vi.
Det ble litt handling også…

Det holder med en dag på en slik matfestival… 🙂
Snart reiser vi hjem til jul og gleder oss himmelsk å komme tilbake til Frankrike og Vannes. En deilig by.

Vannes

Deilig og hyggelig å komme frem til byen vi skal bo i en stund. Vannes er en gammel by med en laaaang historie tilbake i tid, og det er utrolig mye å se på og oppleve. Fruen fikk en følelse av Astrix og Obelix …. byen er datert helt tilbake til pre-romersk tid.
Denne youtube filmen viser litt av sentrum:

Sentrum og byen har en fantastisk atmosfære, og vi er jo her utenom turistsesongen.
Det finnes utallige bakerier, konditorier, delikatessebutikker, ost – kjøtt-grønnsaker osv, fiskemarked og fiskebutikker, restauranter av ulike slag osv….
Er man litt interessert i mat og vin, ja så har Frankrike mye å by på….
Her er noen av våre øyeblikk fra de første dagene her:

Ellers er det flotte turmuligheter, både med og uten sykkel.
Joda her kan vi leve godt en gooood stund 🙂
Ikke minst gleder fruen seg til gatene pyntes til jul og julemarkedet.

Ile-aux-Moines, Golfe du Morbihan

En deilig øy midt i dette innhavet.

En utrolig sjarmerende, koselig, intim, trivelig og flott sted å komme til…..

Denne youtube filmen viser noen av øya (2 min 45 sek):

Havnekontoret:

Det er 600 fastboende på øya.
Som ethvert fransk tettsted (lite eller stort) finnes det ett eller flere bolangerie og konditori, barer og restuaranter av ulike slag (ikke alle er åpne mens vi er her), post, dagliggvare, delikatesse butikk for ost og kjøtt, vin og øl, brannvesen osv….
For båtgjester er det to flytebryggene, som ikke ligger til land, man fortøyer til eller til en henvist hvit bøye.
Hvordan komme seg til land, enten ved egen dingy eller man blir hentet av servicefolk i marinaen. Når det gjelder anrking så er det store restriksjoner så vi skippet det for ikke å gjøre noe galt.

Vi ble møtt av en havnebetjent i båt, han loset oss sikkert frem til flytebryggen. Det var greit for det var mer enn grunt under og rundt oss, og vi var nedpå med kjølen…. 🙂 men det tåler Oda

Det er et lite sund over til fastlander som tar hele 5 minutter med rutebåten. Rutebåten går hele tiden, til tider er det mye strøm i sundet.
Det første man møter når man kommer i land er en lang rekke med ulike barer og kafeer 🙂
Ellers:

Sykkelutleie:

….hva med denne!

Fortsatt vakre blomstrer i november:

Uttalige stier har vi gått på:

Veiskilting:
Det er bare å følge retningen så går man seg ikke bort eller man havner i vannet ett eller annet sted 🙂

Dolmen de Pen Hap
… steiner som skal symbolisere et lite kappell og disse er datert noe lengre tilbake i tid – hele 4000 f. kr. Det var faktisk en familie som bodde her og hadde det som beskyttelse mot vær og vind helt til midten av 1800-tallet.

Fra Wikipedia:
 “single-chamber megalithic tombs, usually consisting of two or more vertical megaliths supporting a large flat horizontal capstone or “table”. Most date from the early Neolithic (4000–3000 BC) and were sometimes covered with earth or smaller stones to form a tumulus”

Dekorerte postkasser:

Østers:
Det spises det mye av her omkring ( og i frankrike for øvrig) og vi hev oss på trenden:

Det er mye å se og mange hyggelige mennesker møter man ofte på sin vei:

Damen som sitter på hesten fikk jeg lov å ta bilde av.

…joda dette var nok et trivelig sted å komme til i Frankrike 🙂
Nå setter vi kurs mot Vannes og der blir vi til en eller annen gang våren 2023 🙂
Vi gleder oss til mange måneder i Frankrike 🙂 Og fransken blir bittelitt bedre for hver dag – gitt.

Port du Crouesty

Dette er en stor marina hvor fritidsbåtene (seilbåter og motorbåter) er fordelt på seks ulike bassenger.


Men før vi kom hit, hadde vi to flotte dager med seiling som ble totalt 119 NM.

Første etappe fra Camaret sur Mer til Loctudy

Den gule streker går over land men vi seilte rundt landet 🙂
Dette ble en dag med ganske mye sjø, til tider 5 høye bølger. Vi var godt forberedt på været som ventet oss, med to rev i storseilet og strømmen med oss, det gikk unna.

Andre etappe fra Loctudy til Port du Crouesty

Dag to startet i tidlig, ved soloppgang. Det var meldt vind fra sørvest, denne dagen ble det også to rev i storseilet, og vi seilte med god fart mot målet.
Vi kom frem i god tid før det ble mørkt.

Port du Crouesty
Det første vi gjør når vi kommer til en ny havn er å melde vår ankomst på havnekontoret.
Skippern fikk spørsmål om navnet på båten, og da visste damen i skranken etternavnet vårt ! Du verden.
Den naturlige forklaringen var at denne marinaen og marinaen i Vannes er samme selskap. De deler informasjon med andre ord.

Havnekontoret:

Når det gjelder sanitær fasiliteter i de franske havnene, er de litt annerledes enn det vi er vant til, f.eks. det finnes ikke doringer 🙂 bare porselen…
Første gang vi så det tenkte vi at det var sikkert bare der…. men det er det ikke. Men dette blir vi vant til 🙂

Marinaen ligger 1 nm fra innseilingen til Golf du Morbihan, som er en innhav (saltvann) med isch 60 øyer. Med andre ord et eldorado for ankring, og det skal vi teste ut……og hit skal vi om noen dager når vinden har roa seg. For tiden varierer det mellom stiv/liten kuling.

Det røde merket indikerer marinaen, og innsjøen Golf du Morbihan kommer godt frem. Vi gikk tur for å se deler av denne innsjøen, og det er ganske sterk strøm når vannet går enten inn eller ut som vises ganske godt på bildet under.

Det er tilrettelagt med flotte turveier i alle retninger. Det er bare å ta på gåskoene og turklær og komme seg på tur.

Og om ikke mange dagene skal vi til Vannes, som blir vårt hjem i noen måneder.
Utforske dette området? Det meste finnes på det store internettet , som denne lenken. Hvis noen har lyst å se litt hva dette området kan by på.
Explore Vannes og området omkring

Det er bare å kose seg som franskmenn gjør:

Onsdag/torsdag takker vi for oss her i marinan og går inn i Golf du Morbihan for noen dager på anker.

Camaret sur Mer

Dette er en flott naturlig havn, rett sør for Brest.
Marinaene:
Her er det to marinaer, Port Vauban og Port du Notic. Vi ligger i Port du Notic. Den er for mindre båter, nærmest sentrum og mindre svell. Når det gjelder toalettfasiliteter – hm ikke noe særlig. Av en eller annen grunn mener de at do-ring er overflødig…

Camaret sur Mer har et hyggelig sentrum, flere bolangerier, restauranter, en fiskebutikk, to båtbutikker, et par suvernirbutikker, noen atlier, damefrisører og en bra kolonial (Super U). Her får man alt hva hjertet måtte ønske. Det er nok flere butikker her i sommersesongen 🙂

Venter på riktig vind:
Vi besluttet å ta seilasen fra l’Aber Wrach og hit pga vi fikk en bedre vindretning for videre seilas herfra. Og det ser ut til å stemme.
Denne uken er det meldt rikelig med vind, faktisk til tider storm rett vest for oss…
Det har vært vått, mye vind og sol innimellom.
… og som nordmenn flest ? er vi på en eller annen tur hver dag.

Ordtaket:
“det finnes bare dårlige klær og ikke dårlig vær” 🙂
På våre turer i området er det mange historier og hendelser. Spennende. Vi er i randsonen av en nationalpark, så vi treffer ganske mange franskmenn som er ute og går tur med ordentlig fjellutstyr.

….også gikk vi forbi noen steiner som stod rett opp i lufta…. det er jo ikke lenge siden vi var på Stonehenge. Dette området var ikke datert så langt tilbake i tid – 2500 år…den eneste informasjonen var en plakat og hvor alt stod på fransk 🙂 – det er bare å få opp franskkunnskapen gitt.

Lære fransk:
Fremdriften… joda det går seg til selv om vi til tider mangler endel gloser – spesielt fruen. Vi kan noe men men det må bli bedre, kjæresten min klarer å bestille på restaurant – litt enkelt osv…
…..ellers er google en god venn.
Vi har blitt “venn” med en dame på et av bolangeriene – og hun sier vi må bare komme innom – hun vil gi oss nytt ord hver dag:-) Morsomt slikt.
Fruen har funnet sin vei til fransken:

Det har blitt noen matretter og det skal bli flere…. morsomt dette
Fredag morgen (4/11) setter vi seil og setter kurs sør-øst.

Au revoir Camaret sur Mer

L’Aber Wrach

På seilasen fra Roscoff til l’aber wrach, hadde vi strømmen med oss og kom oss inn i havn før vinden dreide og kom rett i mot.


… og disse tok i mot oss:


Marinaen ligger i elven l’aber wrach.
Vår erfaring er at marinaer som ligger opp i en elv, er godt beskyttet for det meste av vær.
Hva er denne elven kjent for, jo store muslingfarmer som ligger i randsonen mellom høy og lavvann. Når det er lavvann kjører de ut med sine traktorer, går ut å sjekker nettene muslingene ligger i, og ved høyvann ligger muslingnettene under vann.
Ved høyvann skjer det et sceneskifte.
Da strømmer ungdommer til med sine seilbrett, hobicatter og diverse annet vannleketøy. De er ute å leker, lærer på de ulike vannsportleketøy sine.
Joda det er et yrende liv i denne elven.

Slik ser muslingfarmene ut, hvordan muslingnettet blir fraktet:

Vi var så klart på par sykkelturer.
En av dagene syklet vi videre oppover elven, og der lå noen av båtene tørre og andre ikke:

Det er litt trist å se disse forlatte båtene.
Den lokale landsbyen vi kom til denne dagen hadde marked, og slikt er alltid gøy. Her var alt fra østers til smykker, så variasjonen var stort.

Lars fant en lokal kafe. Den var ganske brun og møkkete, så vi ble litt skeptiske. Han som drev dette stedet var blid og hyggelig, og snakket fransk.
Lars fikk bestilt på fransk – og det gikk bra – blåskjell til oss begge med frites, øl og vin. Vi fikk servert de beste blåskjellene “ever” og med hjemmelagede frites, det var potetskall på fritesene. Det var rett og slett veldig godt. Både blåskjellene og potetene var lokale.
Her har kjæresten min startet på maten 🙂

Ellers på vår vei, så vi kuer, masse jorder, sauer og gjeiter… med andre ord et landbruksområde.

Neste dag syklet vi rundt en havløy som er kjent for sine sanddyner og sandstrender.

Et fantatisk flott turområder.
Og lunsj denne dagen ble gjennomført på en lokal restaurant i havna:

Det var en fantastisk fiskegryte. Den bestod av det meste av ulike skalldyr, torsk og laks, gullerøtter og poteter, samt en fantastisk fiskekraft med antagelivis fløte og safran. Det smakte magisk. Det ble ikke noe mer mat den dagen 🙂

Ellers så forbereder man seg til Halloween:


Høy – og lavvann

Det vi ikke har skrevet om eller tatt bilde av, er den til tider store forskjellen det er på høy og lavvann. Som varierer alt fra noen meter til noen steder ganske mange meter. Havner og marinaer tar høyde for dette. De aller fleste som seiler i den engelske kanalen, tar høyde for både tidevann og strøm. Det er ihvertfall å anbefale 🙂
Når vi ligger i en marina opp i en elv, det gjorde vi også i landsbyen Treguir.
I marinaer ved havet, er marinaene godt beskyttet med bølgebrytere av ulike slag. Da kan det hende man ser rett inn i en høy mur ved lavvann og over muren ved høyvann. Man går opp og ned som en heis.
Slik ser det ut her vi er nå:

Ganske store forskjeller og spennende å se hvordan landskapet forandrer seg.

Vi sier:
Au revoir l’aber wrac’h, nous naviguons un vendredi

Roscoff

Vi er i regionen Brittany (engelsk) Bretagne (fransk).


Roscoff er en trivelig og intim by, forholdsvis stor småbåthavn som er relativt godt beskyttet. Joda et hyggelig sted å vente på været og vinden i vår favør.


Det fleste restuarantene selger sjømat i ulike varianter. Når fiskebåtene kommer inn til havn med dagens fangst, kommer lokalbefolkningen til for å se hva som er fangsten, for å slå av en prat og for å handle middag.

En ganske fifig ting la vi merke til. Det hang løkklaser på noen husvegger! Du verden, hva betydde det tro? vi to la fantasien løpe litt løpsk og var igjennom alt fra onde ånder som ikke var velkommen til å holde insekter borte… ja mulighetene var igrunnen mange. Helt til vi spurte en dame i en butikk 🙂 det er så enkelt som at man i denne regionen er stolt av denne spesielle løken sin, så derfor henger man den ut for å vise den frem.

Husene og hagene er pyntet med blomster, og det er ryddig og pent på de aller fleste steder.