Søndag og tid for en søndagstur.
Vi hadde fått anbefalt å reise til en landsby som heter Teror. Vi stod opp i riktig tid, spiste en god frokost og gikk til busstasjonen her i LP.

 

 

 

 

 

 

 

En time tok bussturen og 8 grader kaldere var det, med andre ord på med jakke.

Teror er en liten og historisk by, med mye interessant religiøs historie. Her er det mange eksempler på tradisjonell kanarisk arkitektur – hvite hus med synlige grå steiner og fine trebalkonger. Teror er en vakker og fredelig by, i stor kontrast til de mer støyende turistbyene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den 8. september hvert år feirer man Fiesta del Pino – Ananastre-festivalen. Festivalen og atmosfæren tiltrekker seg folk fra hele øya, tradisjonelt for å hedre Nuestra Señora del Pino, Gran Canarias hellige beskytterske. Legenden sier at noen gjetere fikk et syn av Jomfru Maria i 1481. De så henne på toppen av et furutre (pino = furu), og etter dette ble Nuestra Señora del Pino en viktig del av hverdagslivet og historien. I 1914 ga Pave Pius XII hellig status til furudamen, og den lille byen Teror ble etter dette den religiøse hovedstaden på øya.

Denne søndagen var det fest i Teror og en flott prosesjon hvor kvinner og menn var kledd i sine tradisjonelle kanariske drakter. Utrolig flott

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prosesjonen stoppet foran denne katedralen. Vi var en tur innom messen mens den pågikk. Innvendig var katedralen rikt utsmykket

Denne damen hadde en fantastisk danseoppvisning

 

 

 

 

 

 

 

 

Hver søndag er det et stort og veldig populært marked i Teror, her selges igrunnen det meste, som:
Mojito

 

 

 

 

 

 

 

Sukkerør blir knust

 

 

 

 

 

 

 

 

Lokal Ost

 

 

 

 

 

Urter

 

 

 

 

 

 

 

Godterier

 

 

 

 

 

mm

Vi tok oss en liten tur rundt i denne vakre byen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi to var enige om at det hadde vært en fin tur, og tok bussen hjem igjen til Las Palmas og Oda
En stille kveld i Oda med noen refleksjoner på hva vi hadde opplevd denne søndagen. Du verden hva man ikke vet og kjenner til

I morgen ny uke med nye oppgaver som står på planen.